Bestemmelser om utveksling av opplysninger med andre staters skattemyndigheter finnes enten i skatteavtalen eller i særskilte avtaler. Norske skattemyndigheter kan utveksle opplysninger med andre staters skattemyndigheter etter anmodning, spontant og automatisk.

Opplysninger som andre staters skattemyndigheter ber om i Norge, skal innhentes av norske skattemyndigheter i overensstemmelse med norsk lovgivning. All utveksling av opplysninger med utenlandske skattemyndigheter på anmodning og spontant skal foregå gjennom den enhet som er utpekt som kompetent myndighet.

Opplysninger som mottas fra utenlandske skattemyndigheter er omfattet av skattemyndighetenes taushetsplikt etter sktfvl. § 3-1. I tillegg har skatteavtalene og andre avtaler om utveksling av opplysninger egne regler om taushetsplikt. Disse reglene er strengere enn den taushetsplikten som følger av skatteforvaltningsloven. Avtalenes bestemmelser om utveksling av opplysninger regulerer uttrykkelig hvilke formål opplysningene kan brukes til.

Opplysninger mottatt fra utenlandske skattemyndigheter kan bare brukes til de formål som er eksplisitt angitt i bestemmelsen om utveksling av opplysninger. Opplysningene kan derfor ikke deles med andre norske myndigheter i samme utstrekning som opplysninger som mottas fra norske kilder, jfr. sktfvl. § 3-3. Det kan også være begrensninger i den enkelte avtale som gjør at opplysningene f.eks. ikke kan anvendes til å fastsette trygdeavgift eller i en sak om merverdiavgift. For mer om forholdet til taushetsplikt, se Skatteforvaltningshåndboken.