Et vilkår for fradrag for merkostnader er etter FSFIN § 6-13-11, at skattyter har sitt virkelige hjem i en annen stat. Kriteriene for hva som er skattyters hjem etter sktl. § 3-1 femte til åttende ledd, må være oppfylt, se nedenfor.

Etter sktl. § 3-1 femte ledd anses person som bor sammen med ektefelle eller barn, å ha sitt hjem der disse er bosatt. FIN har lagt til grunn at skattyter likevel kan ha sitt virkelige hjem i en annen EØS-stat selv om familien følger med til Norge, forutsatt at boligen i den andre staten er til skattyters disposisjon ved at den ikke er utleid e.l.

Reglene omfatter også skattytere som har hatt sitt hjem i Norge, men som etablerer et virkelig hjem i en annen stat etter disse reglene.

Skattyter som benytter reglene i sktl. kap. 19 om kildeskatt for utenlandske arbeidstakere og som er pendler, har ikke krav på fradrag for merkostnader ved å bo borte fra hjemmet eller besøksreiser. Arbeidsgivers dekning av kostnadene vil i slike tilfeller være skattepliktig arbeidsinntekt, jf. FSFIN § 5-11-1 annet ledd siste punktum. Nærmere om dette, se emnet «Utland – kildeskatt på lønn for utenlandske arbeidstakere».

Utenlandske sjøfolk som skal ha standardfradrag etter sktl. § 6-70 og utenlandske sokkelarbeidere som velger standardfradrag etter sktl. § 6-70, jf. petrlsktl. § 2 første ledd annet punktum, omfattes av bestemmelsen i sktl. § 5-15 første ledd bokstav e om skattefritak for fritt opphold om bord. Nærmere om dette, og om unntaket for fri kost for sokkelarbeidere med personinntekt over kr 600 000, se emnet «Merkostnader – kost og losji ved overnatting utenfor hjemmet», pkt. 9.1. Se også emnene «Sjøfolk» og «Sokkelarbeidere».