Kreditreglene kommer bare til anvendelse for personer som er skattepliktige som bosatte og selskaper som er hjemmehørende i Norge, se sktl. § 16-20 første ledd. Om hvor en skattyter anses skattepliktig som bosatt/hjemmehørende, se emnet «Utland – skattemessig bosted».

I de tilfeller hvor en person anses skattepliktig som bosatt både i Norge og i et annet land etter disse landenes interne rett, oppstår det særlige spørsmål. Det samme kan være tilfelle for selskaper. Har Norge skatteavtale med den annen stat, kan det bare gis kreditfradrag i Norge dersom skattyteren etter avtalen skal anses som skattemessig bosatt/hjemmehørende her. Skattyter kan ikke velge å se bort fra skatteavtalen, dersom den har regler om hvor skattyter skal anses å være bosatt/hjemmehørende.

Som hovedregel er det et vilkår for kreditfradrag at den utenlandske skatten er fastsatt på det skattesubjekt som krever fradraget. Det kan også gis kreditfradrag for utenlandsk skatt som er ilagt et utenlandsk selskap, når selskapet behandles som selskap med deltakerfastsetting i Norge.

Skattytere som er deltakere i selskaper med deltakerfastsetting (sktl. § 10-40 flg.), og NOKUS selskaper (sktl. § 10-60 flg.), kan kreve kreditfradrag i Norge for sin forholdsmessige del av den skatt som selskapet har betalt i den stat det er hjemmehørende og i tredjeland, se sktl. § 16-20 annet ledd.

Om beregningen av maksimalt kreditfradrag for deltakere i selskaper med deltakerfastsetting og i NOKUS-selskaper, se pkt. 4.11.3.

Selskap som er hjemmehørende i utlandet og som driver virksomhet gjennom et fast driftssted i Norge, kan i visse tilfeller kreve kreditfradrag i Norge, hvis skatteavtalen har en særskilt ikke-diskrimineringsbestemmelse. En slik ikke-diskrimineringsbestemmelse finnes bl.a. i NSA art. 27.