Deltakerfastsetting etter nettometoden innebærer at selskapets nettoformue og alminnelig inntekt fastsettes hos selskapet som om dette var skattyter. Deretter fordeles nettoformuen og nettoinntekten på deltakerne og skattlegges hos dem. Foretas det utdeling (vederlagsfri overføring) fra selskapet til en personlig deltaker, skal det dessuten beregnes et tillegg i alminnelig inntekt hos deltakeren etter sktl. § 10-42, se emnet «Selskap med deltakerfastsetting – utdeling». Ved utdeling til subjekt som omfattes av fritaksmetoden, skal 3 % av utdelingen skattlegges etter sktl. § 2-38 sjette ledd bokstav a annet punktum, og ved utdeling til selskap med deltakerfastsetting skal 3 % av utdelingen skattlegges etter sktl. § 10-41 andre ledd, se emnet «Fritaksmetoden», pkt. 4.2.

Formue og inntekt fra felles aktivitet/eierforhold skal skattlegges hos deltakerne (deltakerfastsetting etter nettometoden eller bruttometoden) dersom aktiviteten ikke er organisert som et selskap som er eget skattesubjekt, se ovenfor. Er den felles aktiviteten en virksomhet, vil det foreligge et selskap etter lov 21. juni 1985 nr. 83 om ansvarlige selskaper og kommandittselskaper (selskapsloven) § 1-1. Det skal da foretas deltakerfastsetting etter nettometoden jf. sktl. § 2-2 tredje ledd. Dette gjelder selv om fellesskapet ikke er registrert i Foretaksregisteret som selskap. Om virksomhetskravet, se emnet «Virksomhet – allment».

Drives det ikke virksomhet, vil den felles aktiviteten/eierforholdet være et sameie. For sameie som ikke driver virksomhet, skal det alltid foretas fastsetting etter bruttometoden, se emnet «Sameie – skattlegging etter bruttometoden».

Er det to ektefeller som driver felles virksomhet, gjelder det særlige krav om opprettelse av selskapsavtale og registrering i Foretaksregisteret for at det skal kunne foretas deltakerfastsetting etter nettometoden, se pkt. 1.4.

Hvis et registrert selskap tidligere har drevet virksomhet og fortsatt er registrert som selskap med deltakerfastsetting og ikke er oppløst, skal det fortsatt deltakerfastsettes etter nettometoden, se emnet «Selskap med deltakerfastsetting – oppløsning».

Er den felles aktiviteten/eierforholdet først registrert som et selskap, er det en klar presumsjon for at aktiviteten er virksomhet, se Ot.prp. nr. 92 (2004-2005) pkt. 1.6.3. Den vanlige avgrensningen mot ikke-økonomisk aktivitet gjelder også for selskaper med deltakerfastsetting. Om denne grensedragningen, se emnet «Virksomhet – allment», pkt. 3.5. Om et tilfelle der registreringen ble tillagt betydelig vekt, se URD (Oslo tingrett) 25. mai 2009 i Utv. 2009/1046.

Boligselskap der inntekten fastsettes etter sktl. § 7-3, skal deltakerfastsettes selv om alle deltakerne har begrenset ansvar, se emnet «Bolig – boligselskap mv. og andelshaverne».

Om samdrift og samlokalisering innenfor akvakultur, se emnet «Akvakultur (fiskeoppdrett mv.)», pkt. 5.

Interkommunale selskap som nevnt i lov 29. januar 1999 nr. 6 om interkommunale selskaper, skattlegges som selvstendig skattesubjekt, jf. sktl. § 2-2 første ledd bokstav g.

Ansvarlige selskap (ANS og DA), kommandittselskap og indre selskap som driver kraftproduksjon, men hvor deltakerne selger det vesentlige av kraftproduksjonen på selvstendig basis, skal deltakerfastsettes etter bruttometoden og ikke etter nettometoden. Sktl. § 10-40 til § 10-45 gjelder således ikke for slike selskap, jf. sktl. § 10-40 annet ledd. Om skattlegging etter bruttometoden, se emnet «Sameie – skattlegging etter bruttometoden». Om kraftforetak, se emnet «Kraftforetak», pkt. 6.2.