Koronavirus – viktig informasjon fra Skatteetaten

Bakgrunn for loven

Alle skatte- og avgiftsarter er regulert gjennom tre regelsett: materielle regler, forvaltningsregler og innkrevingsregler. Forvaltningsreglene gir de formelle rammene for fastsettingen av skatter og avgifter. Området er omfattende, og handler om organisering, saksbehandling, habilitet, taushetsplikt, vedtaksprosedyrer, klage og endring, opplysnings- og oppgaveplikter, kontrollhjemler, administrative sanksjoner, saksanlegg mv.

Det har de senere år vært foretatt omfattende lov- og forskriftsrevisjoner som har samlet og modernisert det materielle regelverket. I 1999 ble det gitt en ny skattelov, i 2002 ble det gitt en ny særavgiftsforskrift, i 2005 en ny skattebetalingslov, i 2007 en ny tollov og i 2009 en ny merverdiavgiftslov. Før skatteforvaltningsloven ble vedtatt hadde det ikke vært noen større gjennomgang av skatteforvaltningsreglene siden ligningsloven ble vedtatt i 1980.

Skatteforvaltningsreglene var tidligere i stor grad regulert særskilt for de enkelte skatte- og avgiftsartene. Forvaltningsreglene for formues- og inntektsskatt var uttømmende regulert i ligningsloven. Merverdiavgiftsloven hadde tidligere en rekke særskilte forvaltningsregler, supplert av reglene i forvaltningsloven. For særavgiftene var enkelte forvaltningsregler gitt i særavgiftsloven, mens sentrale forvaltningsbestemmelser var inntatt i særavgiftsforskriften. Tilsvarende var det gitt forvaltningsregler i motorkjøretøy- og båtavgiftsloven og tilhørende forskrifter. I tillegg gjaldt forvaltningsloven tidligere også på særavgifts- og motorkjøretøyavgiftsområdet. Også for andre skatter og avgifter har forvaltningsreglene vært spredt.

Dette medførte at reglene i liten grad ble sett i sammenheng på tvers av de ulike områdene. Utilsiktede forskjeller bidro til å gjøre regelverket omfattende, komplisert og uoversiktlig.

Skatteforvaltningsloven harmoniserte og samlet forvaltningsreglene for skatt og avgift. Ved valg av systematikk stod hensynet til brukerne sentralt. Sentrale brukergrupper for loven er skatte- og avgiftspliktige og deres rådgivere (advokater, regnskapsførere, revisorer mv.), skattemyndighetene og domstolene.

Etter at forvaltningsreglene for de ulike skatte- og avgiftsartene ble samordnet, vil det i liten grad være nødvendig å gjøre seg kjent med forskjellige forvaltningsregler fra område til område.