For aksjer ervervet i 2005 eller tidligere skal aksjenes inngangsverdi som utgangspunkt settes til aksjens historiske kostpris, opp- eller nedregulert med RISK-beløp i skattyters eiertid, frem til og med den siste RISK-reguleringen som var per 1. januar 2006, jf. overgangsregel til sktl. § 10-12, § 10-30, § 10-31 første og tredje ledd, samt § 10-32 annet ledd.

I tillegg kommer ervervskostnader, for eksempel kostnader til mekler e.l.

Om skattemessig inngangsverdi for aksjer mv. ervervet i forbindelse med bruk av kjøps- eller salgsopsjon, se emnet «Finansielle instrumenter – finansielle opsjoner», pkt. 7.2.

Om fastsetting av inngangsverdi for aksjer som er ervervet ved arv eller gave i 2005 eller tidligere, se pkt. 6.9.

Om fastsetting av inngangsverdier på aksjer og hvilke endringsfrister som gjelder, se SKD 21. januar 2016 i Utv. 2016/166.

Ved overgangen til skattereformen av 1992 ble det gitt adgang til å oppregulere inngangsverdien for aksjer som tidligere kunne ha vært solgt skattefritt (ervervet før 1.1.1989). Disse verdiene kan skattyter velge å bruke i stedet for historisk kostpris. Om bruk av oppregulerte inngangsverdier per 1. januar 1992 i forbindelse med gevinstberegningen, se pkt. 7.

Skattyter kunne kreve at utbytte som ble utdelt til annen aksjonær, og som kom til fradrag ved RISK-reguleringen hos skattyter, skulle tillegges aksjens skjermingsgrunnlag og inngangsverdi. Se overgangsregel om fastsetting av aksjens skjermingsgrunnlag og inngangsverdi (endringslov 10. desember 2004 nr. 77 om endring i sktl.) og Ot.prp. nr. 1 (2007-2008) kap. 12. Slikt krav måtte fremsettes innen 30. april 2008 for aksjer som ikke var realisert innen 31. desember 2007. Selv om skattyter ikke har fremsatt slikt krav innen fristen, kan skattyter likevel kreve at inngangsverdien oppreguleres med slikt utbytte. Reglene kan ikke benyttes til å korrigere inngangsverdien for misforhold mellom faktisk utdelt utbytte og utbytte som har kommet til fradrag ved RISK-reguleringen på den enkelte aksjonærs hånd når misforholdet har oppstått som en direkte følge av anvendelsen av RISK-reglene. Således skal aksjenes inngangsverdi ikke korrigeres for slikt misforhold som har oppstått fordi

• antall aksjer i selskapet har blitt endret i løpet av inntektsåret i forhold til det antall aksjer som ble lagt til grunn ved beregning av RISK-beløp pr. aksje pr. 1. januar (f.eks. ved innløsning av enkeltaksjer eller ved nyemisjon), eller
• utbytteutdelinger fra selskapet har blitt fordelt ulikt mellom aksjene i selskapet.

Se FIN 22. september 1998 i Utv. 1998/1206.

I tilfeller hvor RISK-beløpet er uriktig fastsatt pga. beregnings- eller registreringsfeil, skulle en retting av feilen i 2006 eller senere føre til en endring av RISK-beløpet fra det tidspunktet det opprinnelig uriktige reguleringsbeløpet var fastsatt, jf. overgangsregel til sktl. § 10-34. Rettingen får dermed betydning for inngangsverdien per 1. januar 2006, hvis rettingen gjelder fastsatt RISK-beløp i skattyters eiertid.

Reglene om differanse-RISK er opphevet med virkning fra og med inntektsåret 2006. Det vil derfor som hovedregel ikke lenger være grunnlag for å endre tidligere fastsatte RISK-beløp ved vedtak om endring av skattepliktig inntekt for tidligere år.

For aksjer, egenkapitalbevis mv. som ifølge sktl. § 20-2 tredje ledd (overgangsreglene til skattereformen 1992) er ervervet ved bruk av negative saldoer etablert i 1990 eller tidligere, skal inngangsverdien reduseres med

• 70 % av det investerte beløp i de tilfeller som ikke er nevnt nedenfor
• 50 % av det investerte beløp ved nytegning i andre selskap enn banker og kredittselskap når selskapet hadde hovedkontor 31. desember 1992 i Nord-Norge, Namdalen eller kommune som per 31. desember 1990 helt eller delvis var utpekt som utbyggingskommune. Om hvilke kommuner dette gjaldt, se Lignings-ABC for 1991 under emnet «Distriktsskatteloven» side 196 og 197

For investering i andeler i aksjefond og investeringsselskaper som var skattepliktig til utbyggingskommune per 31. desember 1991 var det et tilleggskrav for nedskrivning med 50 % at fondet/selskapet utelukkende hadde til formål å investere i utbyggingskommune. I andre tilfeller, herunder for aksjefond som utelukkende hadde til hensikt å tegne aksjer eller grunnfondsbevis (egenkapitalbevis) i norske banker og for yting av obligasjonslån til banker mv., var nedskrivningssatsen 70 %, selv om banken var skattepliktig til utbyggingskommune.

Inngangsverdien skal reduseres i tilfeller som nevnt ovenfor, selv om inngangsverdien blir negativ.

Konvertering av obligasjon til aksjekapital medfører ikke nedskrivningsplikt.

Se sktl. § 20-2 tredje ledd bokstav e.

Hvert skattekontor har tilgang til det sentrale RISK-registeret der det er lagret opplysninger om

• RISK-beløp for alle aksjeselskaper og aksjefond
• RISK-beløp for omsettelige egenkapitalbevis i sparebanker
• alternative inngangsverdier per 1. januar 1992 for selskap som er stiftet før 1. januar 1989
• justeringsfaktorer

Registeret er først og fremst til internt bruk for skattekontoret og er derfor ikke lagt opp for eksterne brukere mht. beskrivelse mv. Opplysningene i registeret om beløp som skal regulere aksjers inngangsverdi og justeringsfaktor er unntatt fra taushetsplikten. Opplysninger om alternative inngangsverdier for ikke-børsnoterte aksjer per 1. januar 1992 er omfattet av taushetsplikten, men kan gis til selskapet og dets aksjonærer. På skatteetaten.no finnes oversikt over RISK for aksjeselskaper hjemmehørende i Norge.

Kostnader i forbindelse med erverv av aksjer, for eksempel kostnader til mekler, gebyrer, forhandlinger, bedriftsgjennomgang og kontraktsutforming, skal aktiveres som en del av aksjenes inngangsverdi og inngår i gevinst- og tapsberegningen, jf. sktl. § 10-32 annet ledd. Det samme gjelder prosesskostnader ved tvist om eiendomsrett til aksjer.

Nærmere om behandling av ulike kostnader ved oppkjøp av selskap, se emnet «Transaksjonskostnader mv.».