Gevinst og tap ved realisasjon av andel i verdipapirfond skattlegges etter reglene i sktl. § 10-20 syvende ledd. FIFU-prinsippet i sktl. § 10-36 gjelder tilsvarende for hver andelsklasse i det enkelte verdipapirfond. Helt eller delvis gjenkjøp av fondskonto anses som realisasjon og følger gevinst- og tapsreglene i sktl. § 10-20 syvende ledd, se sktl. § 10-20 tiende ledd fjerde punktum.

Reglene om gevinstbeskatning får ikke anvendelse på andeler i verdipapirfond når disse er eid i forbindelse med individuelle pensjonsavtaler og avtalen er inngått mellom andelseier og forvaltningsselskap. Tilsvarende gjelder for andeler i verdipapirfond som er eid i forbindelse med innskuddspensjon etter innskuddspensjonsloven. Se sktl. § 10-20 åttende ledd. I disse tilfellene gjelder særreglene om pensjonsbeskatning.

Ved realisasjon av andel i verdipapirfond skal aksjeandelen fastsettes i samsvar med sktl. § 10-20 tredje ledd, se pkt. 3.1.1. Ved beregningen av aksjeandelen skal gjennomsnittet av aksjeandelen i ervervsåret og i salgsåret legges til grunn, jf. sktl. § 10-20 syvende ledd fjerde punktum. Dette gjelder både for personlige andelseiere og for selskaper som er andelseiere.

For andeler ervervet i fond som i 2015 hadde en eller flere aksjer, gjelder det overgangsregler for fastsettingen av aksjeandelen i fondet, jf. endringslov 18. desember 2015 nr. 115 VII. For andeler i slike fond ervervet før 7. oktober 2015, fastsettes aksjeandelen i ervervsåret til 100 prosent. For andeler ervervet senere i 2015, skal aksjeandelen per 1 januar 2016 legges til grunn.

Ved beregningen av aksjeandelen i en fondskonto skal gjennomsnittlig aksjeandel for hvert år i eierperioden legges til grunn, se sktl. § 10-20 tiende ledd fjerde punktum. For investering i fondskonto e.l. gjennomført før 1. januar 2019 skal aksjeandelene per 1. januar 2019 legges til grunn som inngangsverdi ved gevinst- og tapsberegningen etter sktl. § 10-20 femte og syvende ledd, se overgangsreglene til sktl. § 10-20 tiende ledd i endringslov 19. desember 2017 nr. 121 kap. VIII.

For personlige andelseiere får aksjonærmodellen anvendelse for den delen av realisasjonsgevinsten som anses å ha tilknytning til aksjer i fondet. Om beregningen av aksjeandelen, se pkt. 3.3.2. Ved investering i fondskonto gis fradrag for skjerming hos forsikringstakeren, beregnet ut fra aksjeandelen 1. januar i inntektsåret, se sktl. § 10-20 tiende ledd tredje punktum.

Ubenyttet skjerming fra før 2016 kan fremføres på vanlig måte, uavhengig av regelendringene, se Prop. 1 LS (2015-2016) pkt. 7.4.6 s. 116.

Ubenyttet skjerming kan ikke overstige realisasjonsgevinsten, se sktl. § 10-31 første ledd tredje punktum. Ubenyttet skjerming kan imidlertid benyttes for hele gevinsten, ikke bare den delen av gevinsten som har tilknytning til aksjer, jf. Prop. 1 LS (2015-2016) pkt. 7.4.4 s.116.

Den delen av gevinsten som svarer til aksjeandelen blir ved skatteberegningen multiplisert med 1,44, se sktl. § 10-20 syvende ledd siste punktum jf. sktl. § 10-11 første ledd annet punktum.

For selskaper mv. som er subjekt under fritaksmetoden, får fritaksmetoden anvendelse for en andel av gevinst og tap som gjenspeiler andelen av aksjer i fondet, se § 10-20 syvende ledd annet og tredje punktum. Fritaksmetoden gjelder for selskapsaksjonærene selv om aksjeandelen i fondet består av aksjer i selskaper som ikke i seg selv er omfattet av fritaksmetoden. Fritaksmetoden gjelder dermed også ved realisasjon av andel i verdipapirfond, selv om fondet har aksjer i lavskatteland utenfor EØS. Om fritaksmetoden, se emnet «Fritaksmetoden». Om beregningen av aksjeandelen, se pkt. 3.3.2.