Beslutning om utbytte treffes av generalforsamlingen, medmindre generalforsamlingen har gitt styret fullmakt til å beslutte utdeling. Styret skal legge frem forslag til utdeling av utbytte, og generalforsamlingen kan ikke vedta høyere utbytte enn det styret har foreslått eller godtar. Se asl./asal. § 8-2 første ledd. En utdeling som finner sted før generalforsamlingen fatter beslutning om utdeling, vil ikke være lovlig.

Har overføringen av en fordel til aksjonær skjedd før generalforsamlingen, men på betingelse av generalforsamlingens godkjennelse, vil utdelingen etter omstendighetene kunne anses som et reelt lån frem til et eventuelt vedtak om utdeling av utbytte. Etter sktl. § 10-11 fjerde ledd skal lån til personlig aksjonær skattlegges som utbytte.

Etter asl./asal. § 8-2 annet ledd kan generalforsamlingen, etter at den har godkjent årsregnskapet for siste regnskapsår, også gi styret fullmakt til å beslutte utdeling av utbytte på grunnlag av selskapets årsregnskap (såkalt tilleggsutbytte), jf. asl./asal. § 8-2 annet ledd. Fullmakten kan ikke gjelde for lengre tid enn frem til førstkommende ordinære generalforsamling. Generalforsamlingens beslutning om styrefullmakt skal uten opphold meldes til Foretaksregisteret. Styret kan ikke gjøre bruk av fullmakten før den er registrert.

Utbetalingsdagen for utbytte kan ikke settes senere enn 6 måneder etter beslutningen, se asl./asal. § 8-3 tredje ledd. Det er ikke av avgjørende betydning (heller ikke skatterettslig) om utbyttet faktisk blir utbetalt til aksjonær. Aksjonærens krav på utbetaling av lovlig besluttet utbytte må betraktes som en vanlig fordring.

Om formelle krav til innkalling og gjennomføring av generalforsamlingen, se aksjelovene kap. 5.

Generalforsamlingen kan ikke treffe beslutning som er egnet til å gi visse aksjeeiere eller andre en urimelig fordel på andre aksjeeieres eller selskapets bekostning, se asl./asal. § 5-21.

Senere generalforsamlinger kan beslutte tilleggsutdelinger av utbytte basert på de samme formkravene og innenfor de samme materielle grensene som ved ordinær utdeling.

Foruten ordinær utbytteutdeling, kan selskapet også dele ut utbytte på grunnlag av en mellombalanse som er utarbeidet og revidert etter de samme reglene for årsregnskap og godkjent av generalforsamlingen (såkalt ekstraordinært utbytte), se asl./asal. § 8-2 a. Plikten til revisjon av en slik mellombalanse gjelder selv om et aksjeselskap i medhold av aksjeloven § 7-6 har valgt å unnlate revisjon av årsregnskapet.

Balansedagen for mellombalansen kan ikke ligge lenger tilbake i tid enn seks måneder før dagen det treffes beslutning om ekstraordinært utbytte, se asl./asal. § 8-2 a første ledd annet punktum.

Bestemmelsene i aksjelovene § 8-1 om hva som kan deles ut som utbytte, gjelder tilsvarende for utdeling av ekstraordinært utbytte. Bestemmelsen i asl./asal. § 8-2 første ledd om at styret skal legge fram forslag om utdeling, og at generalforsamlingen ikke kan beslutte høyere utbytte enn hva styret foreslår, gjelder tilsvarende, se asl./asal. § 8-2 a tredje ledd. Bestemmelsen i asl./asal. § 8-2 annet ledd om at styret kan gis fullmakt til å beslutte utdeling, gjelder ikke for utdeling på grunnlag av mellombalanse.

Kravet til vedtak i generalforsamlingen gjelder også i de tilfellene der aksjonæren mottar utbytte i form av fri bruk av selskapets eiendeler. For at slik fri bruk skal være lovlig, må bruken i utgangspunktet bygge på en lovlig beslutning av generalforsamlingen som er truffet før bruken finner sted. Selskapet vil så oppfylle forpliktelsen til å utdele utbyttet ved å stille eiendelen til disposisjon for aksjonæren.