Fradragsretten ved tap på fordringer mellom selskaper som anses som nærstående er i utgangspunktet avskåret, jf. sktl. § 6-2 tredje ledd. Bestemmelsen gjelder for tap som er lidt i virksomhet. Selskaper mv. som faller inn under fritaksmetoden etter sktl. § 2-38 første ledd gis ikke fradrag for tap på fordringer dersom skyldneren er et selskap som er objekt etter fritaksmetoden, jf. § 2-38 annet ledd a og b, og selskapene må anses som nærstående, se § 6-2 tredje ledd. Det samme gjelder tap på fordring som et selskap med deltakerfastsetting som nevnt i § 10-40 har mot et nærstående selskap som er objekt etter fritaksmetoden. Fordring mot selskap i lavskatteland omfattes ikke av avskjæringsregelen, såfremt debitorselskapet har vært hjemmehørende i et lavskatteland i hele fordringens levetid, jf. § 6-2 tredje ledd. Avskjæringsregelen gjelder heller ikke for fordring på boligselskap, jf. sktl. § 2-38 tredje ledd bokstav g.

Dersom skattyter må innfri en kausjonsforpliktelse, anses ikke innfrielsen som et fradragsberettiget tap. Fradragsretten må vurderes når regressfordringen er tapt, og spørsmålet vil være om dette tapet omfattes av avskjæringsregelen. Om et slikt tilfelle, se LRD (LH-2020-89656) i Utv. 2021/19 (Troms Kraft AS).

Det er gitt nærmere regler i forskrift om hvilke selskaper som er nærstående, se FSFIN § 6-2-2. Avskjæringsregelen er begrenset til tilfeller der morselskapet har en eierandel på 90 % eller mer i debitorselskapet. Kravet vil også være oppfylt

• ved indirekte eie hvis kravet til eierandel på 90 % eller mer er oppfylt i hvert ledd i eierkjeden
• hvis to eller flere selskaper i eierkjeden sammen oppfyller kravet til eierandel i debitorselskapet
• hvor kreditor- og debitorselskapet direkte eller indirekte eies med 90 % eller mer av et felles morselskap. Dette medfører blant annet at fordringer mellom søsterselskaper vil omfattes av avskjæringsregelen.

Eier debitorselskapet 90 % eller mer av aksjene eller selskapsandelene i kreditorselskapet vil de likevel ikke være nærstående etter bestemmelsen, jf. FSFIN § 6-2-2 første ledd siste punktum. Dette vil i hovedsak omfatte de tilfellene der kreditorselskapet er et datterdatterselskap og debitorselskapet et datterselskap av samme morselskap.

Det er også gitt nærmere regler om hvilke fordringer som omfattes av bestemmelsene, jf. FSFIN § 6-2-2 annet ledd. Enkelte former for fordringer som oppstår i forbindelse med ordinær drift skal ikke omfattes av avskjæringsregelen. Dette gjelder:

• Tap på kundefordringer. Regelen vil således ikke medføre begrensninger ved anvendelsen av de alminnelige regler i skatteloven om tap på kundefordringer, herunder § 6-2 annet ledd og FSFIN § 6-2-1 første ledd bokstav b, samt regelen om nedskriving av kundefordringer i sktl. § 14-5 fjerde ledd bokstavene b til e. Om at en fordring kan endre karakter, se pkt. 7.1.
• Fordringer der verdien av fordringen tidligere har vært regnet som skattepliktig inntekt eller har inngått i et gevinst-/tapsoppgjør med skatterettslig virkning for kreditorselskapet eller selskap som er nærstående til kreditorselskapet.
• Fordringer som oppstår i forbindelse med trekantfusjoner /-fisjoner som gjennomføres etter fordringsmodellen, jf. sktl. § 11-7 tredje ledd.
• Tap som nevnt i sktl. § 14-5 fjerde ledd bokstav g lidt av banker og finansieringsforetak mv., når fordringen er en del av kreditors ordinære utlånsvirksomhet.