Når to eller flere rettssubjekter driver inntektsgivende aktivitet og/eller eier formuesobjekter sammen, vil ansvarsformen utad normalt være avgjørende for om det skal foretas selskapsfastsetting (eget skattesubjekt, jf. sktl. § 2-2 første ledd) eller deltakerfastsetting (skattlegging hos deltakerne, jf. sktl. § 2-2 annet og tredje ledd). Dette gjelder også om for eksempel flere aksjeselskaper driver en inntektsgivende aktivitet sammen.

Et selskap skal skattlegges som eget skattesubjekt dersom den felles aktiviteten/eierforholdet er organisert som et selskap hvor ingen av deltakerne har ubegrenset personlig ansvar for selskapets forpliktelser, udelt eller med deler som til sammen utgjør selskapets samlede forpliktelser. Dette gjelder for eksempel AS, ASA og SA. Om skattlegging av slike selskaper, se f.eks. emnet «Aksjeselskap mv. – allment» og emnet «Samvirkeforetak». Om skattlegging av andelshavere i selskap som har til hovedformål å skaffe andelshaverne bolig, se emnet «Bolig – boligselskap mv. og andelshaverne».

Et selskap skal ikke skattlegges som eget skattesubjekt dersom minst en av deltakerne hefter utad, personlig og ubegrenset, for selskapets samlede forpliktelser. Det samme gjelder dersom to eller flere av deltakerne utad hefter personlig og ubegrenset for deler som til sammen utgjør selskapets samlede forpliktelser. I så fall skal selskapets formue og inntekt skattlegges hos deltakerne (deltakerfastsetting), se pkt. 1.2.2.