Boligeiendommer verdsettes ulikt avhengig av om boligen regnes som primærbolig eller sekundærbolig. Skattyter kan bare ha én primærbolig.

Primærboligen er den boligen der skattyter har sitt hjem ved årets utgang. Skattyters folkeregistrerte adresse ved utgangen av inntektsåret legges til grunn, forutsatt at registreringen er korrekt. Er registreringen feil, skal den boligen hvor skattyter skulle vært registrert bosatt i legges til grunn som primærbolig. Studenter som eier bolig på studiestedet, men som i samsvar med folkeregisterreglene skal anses bosatt hos sine foreldre, kan behandle boligen som primærbolig.

For skattyter som tilbringer hele eller deler av året i utlandet, men som ikke anses som utflyttet, jf. folkeregisterloven § 4-3, skal bolig som han eier og disponerer i Norge anses som primærbolig, så lenge han er korrekt folkeregistrert i denne boligen. Ved flytting mellom de nordiske land gjelder egne regler om folkeregistrering, jf. folkeregisterloven § 4-3 fjerde ledd. Registreringen skjer etter tilflytningslandets regler. Skattyter som blir bostedsregistert i et annet nordisk land, registreres utflyttet i folkeregisteret i Norge. Boligen i Norge kan likevel anses som skattyters primærbolig. Dette forutsetter at vedkommende hadde forblitt folkeregistrert i boligen etter folkeregisterloven § 4-3 dersom skattyter i stedet hadde flyttet til et land utenfor Norden.

Unntaksvis kan en bolig anses som primærbolig selv om skattyter ikke har sitt hjem der ved årets utgang. Dette gjelder dersom følgende to vilkår er oppfylt:

• Skattyter kan sannsynliggjøre/dokumentere at han/hun ikke kan bruke boligen som sitt hjem pga. forhold som vedkommende ikke har rådighet over, f.eks. ved helsemessige grunner eller utstasjonering/beordring.
• Den boenhet som anses som skattyterens hjem har ikke for noen del vært utleid mot betaling i det aktuelle tidsrommet. Boligen kan anses som primærbolig selv om en hybelleilighet e.l. er leid ut, så lenge skattyterens egen boenhet i boligen ikke for noen del er utleid. Med utleie menes i denne sammenheng også tilfeller hvor eieren lar andre, herunder også nære slektninger, benytte boligen når disse helt eller delvis dekker driftsutgiftene. Hvis nære slektninger benytter boligen vederlagsfritt og eieren dekker alle driftsutgiftene, vil den fortsatt kunne anses som skattyters primærbolig.

Se eksempel på vedtak i skatteklagenemnda (stor avdeling) NS 60/2017 der skattyteren ikke kunne bruke boligen som sitt hjem på grunn av helsemessige og sosiale forhold som vedkommende ikke hadde rådighet over.

Personer som oppholder seg på institusjon innen helse og omsorg, vil normalt anses som bosatt i den boligen som vedkommende bodde i før institusjonsoppholdet, jf. forskrift til folkeregisterloven § 5-1-7. Slik bolig anses som primærbolig, forutsatt at den ikke leies ut mot betaling, se ovenfor. Det samme gjelder for personer som er bosatt i kommunal omsorgsbolig.

Sekundærbolig er all annen boligeiendom som er omfattet av reglene for formuesverdsetting i sktl. § 4-10 første til fjerde ledd. Dette gjelder for eksempel pendlerbolig, utleiebolig og boligeiendom som benyttes som fritidsbolig. Som sekundærbolig regnes også bolig som eieren har flyttet ut av før inntektsårets utgang på grunn av samlivsbrudd, se FIN 11. april 2011 i Utv. 2011/603.

Medlemmer av regjeringen og Stortinget, statssekretærer og politiske rådgivere i departementene og ved Statsministerens kontor registreres på visse vilkår som bosatt i den kommunen der de hadde sitt bosted før de tiltrådte, jf. folkeregisterloven § 5-4. Ektefelle og barn registreres på samme adresse bortsett fra i tilfeller der ektefellen/barna har særlig svak tilknytning til medlemmets mv. hjemsted. Dette betyr at medlemmer av regjeringen mv. vil ha sin primærbolig på sitt opprinnelige hjemsted, mens en ev. bolig i Oslo-området vil være sekundærbolig selv om vedkommende faktisk anser denne boligen som sitt hjem i det daglige. Unntak fra dette kan tenkes dersom ektefellen har så liten tilknytning til medlemmets opprinnelige hjemsted at ektefellen skal folkeregistreres i dagens bostedskommune. Dette kan f.eks. være aktuelt dersom ektefellene aldri har bodd sammen i medlemmets opprinnelige bolig. I så fall kan ektefellene velge hvilken av de felles boligene som skal anses som primærbolig.