7.1 Generelt

Utenfor virksomhet er det som hovedregel ikke fradragsrett for tap på fordringer, se sktl. § 9-4 første ledd jf. § 9-3 første ledd bokstav c nr. 1. Tap ved realisasjon av fordringer utenfor virksomhet er likevel fradragsberettiget

  • når fordringen er oppstått ved realisasjon av formuesobjekt hvor salgsvederlag eller eventuell gevinst/tap er skattepliktig/fradragsberettiget og faktisk er skattlagt/nedskrevet på saldo/fradragsført, se sktl. § 9-4 første ledd, jf. § 9-3 første ledd bokstav c nr. 3
  • når verdien av fordringen tidligere har vært skattlagt som inntekt, f.eks. inntekt ved bortfeste av tomt, se sktl. § 9-4 første ledd, jf. § 9-3 første ledd bokstav c nr. 3
  • ved endring i valutakurs på fordring i utenlandsk valuta, se sktl. § 9-4 første ledd, jf. § 9-9. Se emnet «Valutagevinst/-tap».

Tapet på fordringen skal i disse tilfellene fradragsføres som et tap på fordring når det er realisert, og ikke som f.eks. en korrigering av tidligere gevinst-/tapsberegning. Dette gjelder også om gevinsten/tapet er ført på gevinst- og tapskonto. Det er imidlertid en forutsetning at det gjelder samme fordring. En fordring kan ha endret karakter slik at den har gått over til å bli en ordinær fordring, som på tapstidspunktet ikke er omfattet av bestemmelsene i sktl. § 9-4 første ledd, jf. § 9-3 første ledd bokstav c nr. 3, se HRD i Utv. 2005/1085 (Rt. 2005/1171) (A-Holding) avsn. 90-92. (Et krav på aksjeutbytte ble ikke hevet, da selskapet skulle sikres likviditet og kapitalen skulle arbeide i selskapet. Kravet gikk da over til å bli en ordinær fordring, Siden tapet var lidt utenfor virksomhet, forelå det dermed ikke fradragsrett når fordringen gikk tapt).

Momenter i vurderingen av om fordringen har endret karakter kan være om kreditor velger å unnlate å innkreve fordringen på ordinært vis, misligholdets lengde, om det foreligger interessefellesskap mellom kreditor og debitor, om kreditorselskapet har særbehandlet debitorselskapet i forhold til øvrige debitorer, hvordan kreditor regnskapsmessig har behandlet fordringen, og videre om kreditorselskapets handlemåte kan begrunnes forretningsmessig vurdert etter hvordan uavhengige parter ville opptrådt. Om et tilfelle hvor fordring på husleie overfor et datterselskap hadde endret karakter til å bli et ordinært lån, og hvor tapet ikke kunne anses å være lidt i virksomhet, se LRD (LF-2019-69330) i Utv. 2019/909 (Botten Eiendom AS).

Forutsetningen for fradrag for tap på fordring er videre at fordringen er realisert (endelig konstatert tapt), jf. sktl. § 6-2 første ledd og § 14-2 annet ledd. Det er også et vilkår for fradrag at tapet er reelt, og at det ikke foreligger f.eks. en ettergivelse som har karakter av gaveoverføring eller en overføring av verdier mellom f.eks. selskap og aksjonær. Spørsmålet må vurderes i forhold til den reelle begrunnelsen for ettergivelsen. Om et eksempel på ettergivelse som har gavepreg, se LRD 29. oktober 1992 i Utv. 1993/45 (Pedersen). Se for øvrig emnet «Gjeldsettergivelse, foreldelse mv.».

Om tap som er fradragsberettiget etter sktl. § 6-1 første ledd som kostnad til å erverve, vedlikeholde eller sikre skattepliktig inntekt, se emnet «Tap», pkt. 3.2.