Plikten til å svare kildeskatt på renter av gjeld, gjelder for betaling av renter til nærstående selskaper og innretninger hjemmehørende i lavskatteland, jf. sktl. § 10-80 første ledd. Plikten gjelder hvor mottaker er upersonlig skattesubjekt, jf. oppregningen i sktl. § 2-2 første ledd. Dette omfatter også selskaper som skattlegges etter NOKUS-reglene. Om norske deltakeres fradrag for en forholdsmessig del av kildeskatten i slike tilfeller, se pkt. 9. Utbetales rentene til et selskap med deltakerfastsetting, anses deltakerne som mottakere av rentene, se pkt. 2.1.2.

Plikten til å svare kildeskatt gjelder ikke hvor mottakeren er en personlig skattyter.

For å omfattes av kildeskatteplikten må mottaker anses som nærstående til det selskapet eller innretningen som rentene mottas fra, se pkt. 5

Hvem som anses å ha mottatt rentene, må vurderes på grunnlag av alminnelige skatterettslige tilordningsregler. Som utgangspunkt vil dette være den som eide fordringen på det tidspunktet rentene ble opptjent. Det er ikke avgjørende hvem som er eier av fordringen på tidspunktet for betalingen av rentene.

Hvis rentene opptjenes av et selskap med deltakerfastsetting, anses deltakerne som mottakere av rentene. Det er da avgjørende om deltakeren gjennom selskapet oppfyller vilkårene for kildeskatteplikt, se Prop. 1 LS (2020-2021) pkt. 6.6.6. Hvis betalingen f.eks. går til et selskap med deltakerfastsetting som er inkorporert i et normalskatteland, men hvor en eller flere av deltakerne er hjemmehørende i lavskatteland, skal det ilegges kildeskatt på den forholdsmessige andelen av betalingen som i henhold til alminnelige skatterettslige tilordningsprinsipper skal tilordnes deltakeren som er hjemmehørende i lavskatteland.

Mottaker må være hjemmehørende i et lavskatteland for at reglene skal kunne anvendes. Som lavskatteland regnes land hvor den alminnelige inntektsskatten på selskapets eller innretningens samlede overskudd utgjør mindre enn to tredjedeler av den skatten som skulle vært fastsatt for selskapet eller innretningen dersom det hadde vært hjemmehørende i Norge, jf. sktl. § 10-63. Spørsmålet om selskapet er hjemmehørende i et lavskatteland vurderes på samme måte som spørsmålet om et selskap faller inn under NOKUS-reglene, se emnet «Utland – norsk kontrollert utenlandsk selskap (NOKUS)», pkt. 2.

Kildeskatteplikten gjelder ikke for betaling av renter til selskaper og innretninger som er reelt etablert og driver reell økonomisk aktivitet i et EØS-land, jf. sktl. § 10-80 annet ledd bokstav a. Dette vurderes på samme måte som det tilsvarende unntaket etter sktl. § 10-64 bokstav b, som gjelder ved anvendelsen av NOKUS-reglene, se emnet «Utland – norsk kontrollert utenlandsk selskap (NOKUS)», pkt. 4.1. På samme måte som etter NOKUS-reglene, må det norske trekkpliktige selskapet kunne dokumentere at det utenlandske selskapet mv. er reelt etablert og driver reell økonomisk aktivitet i et EØS-land. For at unntaket skal få anvendelse er det også et vilkår at Norge i medhold av skatteavtale eller annen folkerettslig overenskomst, kan kreve utlevert opplysninger fra etableringsstaten. Dersom det ikke foreligger slik overenskomst, må det i stedet legges frem erklæring fra skattemyndighetene i etableringsstaten som bekrefter at dokumentasjonen er riktig, se emnet «Utland – norsk kontrollert utenlandsk selskap (NOKUS)», pkt. 4.2.

Plikt til å betale kildeskatt gjelder ikke for selskap eller innretning der alle deltakerne oppfyller vilkårene for å svare skatt for deltakelse i NOKUS, jf. sktl. § 10-80 annet ledd bokstav b. Om vilkårene for skattlegging etter NOKUS-reglene, se emnet «Utland – norsk kontrollert utenlandsk selskap (NOKUS)».

Om fradrag i inntektsskatt for deltakere i NOKUS for kildeskatt som er betalt av selskap med både norske og utenlandske deltakere, se pkt. 9.

Plikt til å betale kildeskatt gjelder ikke hvor det mottakende selskapet, som er hjemmehørende i lavskatteland, har en filial i Norge og betalingen tilordnes denne filialen og faktisk skattlegges i Norge etter reglene om begrenset skatteplikt etter sktl. § 2-3 første ledd bokstav b, se sktl. § 10-80 annet ledd bokstav b. Tilsvarende gjelder hvis selskapet skattlegges i Norge for rentene etter petroleumsskatteloven § 1, jf. § 2. Om begrenset skatteplikt etter sktl. § 2-3, se emnet «Utland – virksomhetsinntekter», pkt. 1.1.2.

Unntaket fra plikten til å svare kildeskatt får ikke anvendelse hvis Norge er avskåret fra å skattlegge virksomhetsinntekten etter skatteavtale med det landet hvor långiver er hjemmehørende. Dette vil være tilfellet hvis aktiviteten i Norge ikke tilfredsstiller vilkårene for å bli ansett som fast driftssted, se emnet «Utland – virksomhetsinntekter», pkt. 2.