Skatteplikt kan utløses i følgende tilfeller ved at et formuesobjekt eller en tjeneste

• tas ut til egen bruk
• overføres som gave
• utdeles som utbytte
• deles ut til deltaker i selskap med deltakerfastsetting

Omdisponering innenfor skattyters virksomhet anses ikke som uttak, men kan være skattepliktig etter hovedregelen i sktl. § 5-1, se pkt. 2.3.7.

Et av vilkårene som kan medføre skatteplikt er at gjenstanden/tjenesten kan anses som tatt ut til egen bruk.

Uttrykket «uttak til egen bruk» omfatter f.eks. tilfeller hvor samme skattyter fortsatt eier gjenstanden, men hvor denne tas ut til privat bruk. Egen bruk omfatter således ikke omdisponeringer innenfor eierens inntektsgivende aktivitet. Om dette, se pkt. 2.3.7. Om uttak fra aksjeselskap, se pkt. 2.3.5.

For fysiske personer vil egen bruk omfatte all disponering av gjenstand eller tjeneste til privat bruk for eieren selv, ektefelle som skattlegges sammen med skattyter (ikke atskilt) og for barn som bor hjemme/skattlegges felles med foreldre.

Når et driftsmiddel omdisponeres til eierens private bruk anses driftsmidlet «tatt ut» av virksomheten. Dette omfatter formuesobjekter som er heleid (herunder i enkeltpersonforetak) og deleid i sameie. Tilsvarende gjelder for andre formuesobjekter enn driftsmidler og for tjenester som tas i bruk privat.

Det foretas f.eks. uttaksbeskatning av leilighet som seksjoneres og tas i bruk som egen bolig dersom inngangsverdien helt eller delvis er kommet til fradrag og vilkårene for øvrig er oppfylt. Om begrensninger i skatteplikt, se pkt. 2.5.10 og pkt. 2.5.11.

Et driftsmiddel anses ikke tatt ut hvis det bare delvis tas i bruk privat, slik at det fremdeles er driftsmiddel i virksomhet eller annen inntektsgivende aktivitet. Eieren skal da skattlegges for den private bruk av gjenstanden etter hovedregelen i sktl. § 5-1 første ledd om det ikke foreligger unntak. Om når en bil som brukes privat, men fortsatt også brukes i inntektsgivende aktivitet, skal regnes for uttatt, se pkt. 7.2.3.

Egen bruk forutsetter at det må skje en viss nyttiggjøring av formuesobjektet/tjenesten i forhold til type objekt/tjeneste. Egen bruk foreligger ikke der formuesobjektet blir stående ubrukt eller hvor det kondemneres. Uttak til egen bruk kan også skje innenfor f.eks. et aksjeselskap eller selskap med deltakerfastsetting. Om uttaksbeskatning i slike tilfeller, se pkt. 2.3.5 og pkt. 2.3.6.

Et av vilkårene som kan medføre skatteplikt er at gjenstanden/tjenesten anses overført som gave.

Med gaveoverføring menes overføring til andre vederlagsfritt eller til en underpris som innebærer en gave (gavesalg).

Vederlagsfri overføring anses ikke som gave dersom eiendelen som overføres er verdiløs. I slike tilfeller skal overføringen anses som realisasjon, se emnet «Realisasjonsbegrepet», pkt. 3.2.5 og pkt. 3.8.2.

Arveforskudd anses alltid som gaveoverføring for giveren.

Reglene om uttaksbeskatning gjelder også ved utdeling fra uskiftebo. Der slike utdelinger går til arving etter avdøde og denne utdelingen må anses som ledd i et skifteoppgjør etter avdøde, vil uttaksreglene imidlertid ikke komme til anvendelse. Utdelingen vil da anses som overføring av arv og ikke som en gavedisposisjon som kommer inn under uttaksreglene.

Om unntak fra uttaksbeskatning ved overdragelse av hele eller deler av virksomheten til arveberettiget, se pkt. 2.5.4.

Uttak til gaveoverføring kan også gjennomføres av f.eks. et aksjeselskap.

Det er i utgangspunktet uten betydning om mottakeren benytter objektet/tjenesten i sin ervervsvirksomhet. Om unntak fra uttaksbeskatning ved overføring av formuesobjekter sammen med virksomhet og for overføring av eiendeler i virksomhet mellom selskap med deltakerfastsetting med samme eiere eller mellom aksjeselskap i samme konsern, se FSFIN § 11-21 og emnet «Aksjeselskap mv. – konserninterne overføringer».

Personalrabatter til ansatte på varer og tjenester anses ikke som gave etter reglene om uttaksbeskatning. Nærmere om personalrabatter, se emnet «Naturalytelser i arbeidsforhold», pkt. 5. Rabatt til aksjonær, deltaker mv. anses ikke som personalrabatt i denne sammenhengen.

Utdeling av utbytte fra aksjeselskap mv. anses som uttak til egen bruk eller gaveoverføring og medfører skatteplikt for selskapet etter uttaksreglene for formuesobjekt/tjeneste, når vilkårene for dette foreligger, se Ot.prp. nr. 35 (1990-91) kap. 24.4. Dette gjelder uansett om utbytte deles ut i form av formuesobjekter, tjenester eller helt eller delvis fri bruk av aksjeselskapets eiendeler. Om hva som anses som utbytte, se emnet «Aksjer – utbytte», pkt. 6. Se også HRD i Utv. 2003/819 (Rt. 2003/536) (Storhaugen Invest AS). (Selskapet kjøpte en bolig som ble stilt til aksjonærens disposisjon. Høyesterett fant det ikke nødvendig å ta stilling til om utdelingen av utbytte var uttak til egen bruk eller gaveoverføring.). Se også HRD i Utv. 2014/1225 (Rt. 2014/614 (Elysée). Om begrensning i uttaksbeskatning, se pkt. 2.5.

Uttaksbeskatning vil være aktuelt også hvor formuesobjektet eller tjenesten tilflyter en aksjonær i et nærstående selskap. Det er det selskapet som eier gjenstanden eller som yter tjenesten som skal uttaksbeskattes. Se SKD 30. januar 2013 i Utv. 2013/252. Se også LRD 28. mai 2013 i Utv. 2013/1247 (Frostating) (Handelshuset Rønneberg AS).

Utdeling til deltaker i selskap med deltakerfastsetting medfører skatteplikt etter uttaksreglene når vilkårene for dette foreligger. Dette gjelder uansett om utdelingen skjer i form av formuesobjekter, tjenester eller helt eller delvis fri bruk av selskapets eiendeler. Det er uten betydning for uttaksbeskatningen om det også er grunnlag for å skattlegge deltakeren for utdelingen etter sktl. § 10-42.

Et formuesobjekt og/eller en tjeneste i inntektsgivende aktivitet, anses ikke å være tatt ut hvis den fortsatt brukes i eierens egen inntektsgivende aktivitet. Omdisponering innenfor eierens inntektsgivende aktiviteter vil likevel kunne føre til beskatning etter hovedregelen i sktl. § 5-1 første ledd når

• omsetningsgjenstand tas i bruk som driftsmiddel, se HRD i Utv. 1993/3 (Rt. 1992/1379) (Dynapac). Differansen mellom inngangsverdien og omsetningsverdi, eventuelt det lavere beløpet foretaket måtte betalt for gjenstanden som driftsmiddel, skal tas til inntekt. Den inntektsførte omsetningsverdien aktiveres på vedkommende saldo.
• arbeid utføres av eier og ansatte på løsøregjenstand, bygg og anlegg mv. som skal benyttes som driftsmiddel i egen virksomhet. Påløpte kostnader, inklusive andel i indirekte kostnader, aktiveres løpende. Der eiers eller ansattes arbeid benyttes ved tilvirkningen av driftsmiddel og dette arbeidet er av en slik art som ellers benyttes i virksomhetens produksjon av varer og tjenester beregnet på omsetning, skjer det en skattepliktig omdisponering, jf. sktl. § 5-1. Et fortjenesteelement tilsvarende hva det hadde utgjort ved omsetning til andre anses da innvunnet, og skal inntektsbeskattes og aktiveres. Se FIN 1. juni 2007 i Utv. 2007/1248. Med fortjenesteelement forstås hele omsetningsverdien av eiers arbeidsinnsats i enkeltpersonforetak. For ansatte vil fortjenesteelementet utgjøre differansen mellom omsetningsverdien av arbeidet og de faktiske lønnskostnader. Hvis det arbeidet som eier og ansatte utøver ved tilvirkningen av driftsmidlet er av en annen art enn den som utøves i virksomhetens produksjon av varer og tjenester, skal det ikke skattlegges og aktiveres noe fortjenesteelement. Det anses i slike tilfeller ikke innvunnet noen skattepliktig fordel ved den innsatsen som er utøvet, se FIN 1. juni 2007 i Utv. 2007/1248.

Om inntektsføring/verdsetting av arbeid på omsetningsgjenstander, se emnet «Varebeholdning» og om inntektsføring i forbindelse med arbeider under utførelse, emnet «Virksomhet – arbeid under utførelse».