Kostnader som beregnes og kreves av långiver ved etablering, opprettholdelse og avvikling av låneforhold likestilles med renter. Dette gjelder f.eks. formidlingsprovisjon, fornyelsesprovisjon, etableringsgebyr, behandlingsgebyr, portoomkostninger, innfrielsesgebyr og omkostninger/gebyr ved fravikelse av prioritet. Det samme gjelder provisjon beregnet av byggelånsbank der tilsagn om lån er gitt av Husbanken.

Hvis långiver bruker eksterne rådgivere, herunder advokater, tilretteleggere, revisorer mv. ved etablering av låneforhold og belaster låntakeren for disse kostnadene gjennom f.eks. viderefakturering eller direkte fakturering fra den eksterne rådgiveren, anses dette som omkostninger betalt til långiver og skal dermed anses som renter. Se SKD 15. mars 2016 i Utv. 2016/851.

Kostnader som pådras ved forsøk på å etablere et låneforhold som det ikke blir noe av, anses ikke som renter. Slike kostnader kan i stedet være fradragsberettiget etter sktl. § 6-1 hvis det foreligger tilstrekkelig tilknytning til en inntekt eller et inntektserverv, f.eks. en virksomhet. Det samme gjelder løpende "commitment fee" til bank som vederlag for bankens løfte om å ha lånekapasitet tilgjengelig.

Kostnader som betales til andre enn långiver er normalt ikke å anse som renter. Dette gjelder f.eks.

• honorar mv. til takstmenn for taksering av fast eiendom
• gebyr for tinglysing av pantobligasjon, meglerprovisjon betalt til andre enn långiveren
• honorar til person som fører tilsyn med fremdriften av byggearbeid før godkjennelse av utbetaling av byggelånet
• kostnader til egne rådgivere til gjennomgang av lånedokumenter, sikkerhetsstillelse, taksering, forsikring, utarbeidelse av prospekter og andre kostnader som påløper for å få på plass finansiering. Se f.eks. Skatteklagenemnda 12. desember 2018 (NS 221/2018).

Slike finansieringskostnader til andre enn långiver er fradragsberettigede etter sktl. § 6-1 hvis de har tilknytning til en virksomhet eller annen inntektsgivende aktivitet. Dersom slike kostnader til andre enn långiver har tilknytning til gjelden og tilsvarer den høyere rente som ville blitt krevet hvis långiver selv hadde hatt misligholdsrisikoen, skal kostnaden likevel anses som rente etter sktl. § 6-40. Dette gjelder f.eks. garantiprovisjoner. Se SKD 15. mars 2016 i Utv. 2016/851. Det samme gjelder omkostninger til takstmenn i forbindelse med konvertering av lån for å oppnå lavere rente. Konvertering av byggelån til fast lån anses ikke som konvertering for å oppnå lavere rente, og kostnader til dette klassifiseres derfor som øvrige finansieringskostnader og ikke som renter.

Gebyr som boligbyggelag ilegger når en andelshaver etter eget ønske foretar en individuell nedbetaling av andel fellesgjeld i borettslag anses som fradragsberettigede renter.