En rett til å erverve eller selge regnes å være i arbeidsforhold også om det ikke foreligger noe egentlig ansettelsesforhold. Reglene gjelder likevel ikke hvis arbeidsoppdraget inngår i rettighetshaverens virksomhet. Om skillet mellom arbeidsoppdrag i og utenfor virksomhet, se emnet «Virksomhet – allment». Verv som medlem av styre, representantskap mv. anses å være i arbeidsforhold, uavhengig av om vervet er utøvd som ledd i egen virksomhet.

Reglene i sktl. § 5-14 gjelder for erverv av slike opsjoner mv. selv om arbeidsforholdet har opphørt, forutsatt at retten mv. må anses ervervet på grunnlag av det tidligere arbeidsforholdet. Reglene vil derfor også gjelde for pensjonister som har ervervet opsjon på grunn av det tidligere arbeidsforholdet. Anses retten ervervet i arbeidsforhold, vil den anses å være i arbeidsforhold også når den realiseres, brukes eller faller bort etter at arbeidsforholdet er opphørt.

Rettigheten vil være i arbeidsforhold og omfattes av disse reglene, også når et annet selskap i samme konsern er den som er forpliktet.

Hvorvidt disse reglene gjelder for slik avtale mellom utsteder og den ansattes ektefelle, samboer, barn mv., må vurderes konkret. Det avgjørende vil være om det er arbeidsforholdet som er årsaken til avtalen. Momenter som kan trekke i retning av å se arbeidsforholdet som årsak til avtalen er f.eks. at retten ikke er omsettelig på innehaverens hånd og/eller det ikke er betalt noe eller bare et beskjedent vederlag.

Dersom en som er ansatt også er aksjonær i selskapet og får f.eks. tegningsrett på grunnlag av aksjer den ansatte allerede eier, må det tas stilling til om det var arbeidsforholdet eller aksjonærforholdet som var avgjørende for tildelingen. Var det aksjonærforholdet som var avgjørende for tildelingen, må det legges til grunn at reglene i sktl. § 5-14 om aksjer og opsjoner i arbeidsforhold ikke skal brukes.