En kausjonsforpliktelse er fradragsberettiget ved formuesfastsettingen fra det tidspunktet kausjonsforpliktelsen blir gjort gjeldende.

Ved «simpel kausjon» anses kausjonsforpliktelsen som fradragsberettiget gjeld etter at den er forfalt og det viser seg at hoveddebitor ikke er i stand til å betale den gjelden det er kausjonert for. Hvis det på et tidligere tidspunkt konstateres at hoveddebitor er insolvent, anses kausjonsforpliktelsen som fradragsberettiget gjeld fra dette tidspunktet.

Ved «selvskyldnerkausjon» anses kausjonsforpliktelsen som gjeld fra det tidspunktet hoveddebitor har misligholdt den forpliktelsen det er kausjonert for, uavhengig av hva som er årsaken til misligholdet. Hvis det før forfall kan konstateres at hoveddebitor er insolvent, anses kausjonsforpliktelsen som fradragsberettiget fra dette tidspunktet.

Hvis en forbruker (privatperson), jf. lov 25. juni 1999 nr. 46 om finansavtaler og finansoppdrag (finansavtaleloven) § 57, stiller kausjon overfor en bank eller annen finansinstitusjon, kan kravet rettes mot kausjonisten når institusjonen har tatt rettslige skritt mot hoveddebitor for å få tvangsgrunnlag, jf. finansavtaleloven § 71 første ledd. Har institusjonen tvangsgrunnlag for utlegg, kan kravet rettes mot kausjonisten når det er begjært utlegg mot låntakeren, jf. finansavtaleloven § 71 annet ledd.

Hvis en forbruker (privatperson) har stilt pant for egen gjeld overfor en bank eller annen finansinstitusjon, kan krav mot kausjonisten først fremmes når det er gått tre måneder fra institusjonen har begjært tvangsdekning i pantet, jf. finansavtaleloven § 71 tredje ledd.

Hvis kausjonistens regresskrav overfor hoveddebitor har verdi, skal dette føres opp som formuespost hos kausjonisten. Hoveddebitors gjeld er restkravet fra kreditor tillagt regresskravet fra kausjonisten(e).