Forkortelser

a-opplysningsloven

Lov 22. juni 2012 nr. 43 om arbeidsgivers innrapportering av ansettelses- og inntektsforhold m.m. (a-opplysningsloven)

asl.

Lov 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper (aksjeloven)

asal.

Lov 13. juni 1997 nr. 45 om allmennaksjeselskaper (allmennaksjeloven)

aksjelovene

Lov 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper (aksjeloven) og lov 13. juni 1997 nr. 45 om allmennaksjeselskaper (allmennaksjeloven)

BFU

Bindende forhåndsuttalelser i skattesaker fra Skattedirektoratet

bokføringsloven

Lov 19. november 2004 nr. 73 om bokføring (bokføringsloven)

EMK

Den Europeiske Menneskerettskonvensjon

esktl.

Lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane

FIN

Finansdepartementet

foretakspensjonsloven

Lov 24. mars 2000 nr. 16 om foretakspensjon

FSFIN

Finansdepartementets forskrift 19. november 1999 nr. 1158 til utfylling og gjennomføring av skatteloven

FSSD

Skattedirektoratets forskrift 22. november 1999 nr. 1160 til utfylling og gjennomføring av skatteloven

ftrl.

Lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)

G

Folketrygdens grunnbeløp

HR

Høyesterett

HRD

Høyesterettsdom

innskuddspensjonsloven

Lov 24. november 2000 nr. 81 om innskuddspensjon i arbeidsforhold

Innst. L

Innstilling til Stortinget (lovvedtak)

Innst. O.

Finanskomiteens innstilling til Odelstinget

Innst. S

Innstilling til Stortinget (stortingsvedtak)

Kgl.res.

Kongelig resolusjon

LRD

Lagmannsrettsdom

mval.

Lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven)

NACE

Nomenclature générale des activités economiqués dans les Communautés Européenes (standard for gruppering av næringer)

NRS

Norsk Regnskapsstiftelse

NSA

Nordisk skatteavtale

Ot.prp.

Odelstingsproposisjon

petrsktl.

Lov 13. juni 1975 nr. 35 om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster (petroleumsskatteloven)

Prop. L

Proposisjon til Stortinget (lovforslag)

Prop. LS

Proposisjon til Stortinget (lovforslag og forslag til stortingsvedtak)

Prop. S

Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak)

regnskapsloven

Lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap mv. (regnskapsloven)

Rt.

Norsk Retstidende

Samvirkelova

satsforskriften

Lov 29. juni 2007 nr. 81 om samvirkeforetak (samvirkelova)

Forskrift 26. november 2020 nr. 2480 om om satser mv. til bruk for skattefastsetting for 2021

SE-loven

Lov 1. april 2005 nr. 14 om europeiske selskaper ved gjennomføring av EØS-avtalen vedlegg XXII nr. 10a (rådsforordning (EF) nr. 2157/2001) (SE-loven)

selskapsl.

Lov 21. juni 1985 nr. 83 om ansvarlige selskaper og kommandittselskaper (selskapsloven)

SFS

Sentralskattekontoret for storbedrifter

SFU

Sentralskattekontoret for utenlandssaker

Sk. nr.

Melding fra Skattedirektoratets skatteavdeling

Skd. nr.

Melding fra Skattedirektoratet

SKN

Skatteklagenemnda

skattebetalingsforskriften

Forskrift 21. desember 2007 nr. 1766 til utfylling og gjennomføring mv. av skattebetalingsloven (skattebetalingsforskriften)

sktfvl.

Lov 27. mai 2016 nr. 14 om skatteforvaltning (sktfvl.)

sktbl.

Lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav (skattebetalingsloven)

sktl.

Lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)

SKD

Skattedirektoratet

SSV

Stortingets skattevedtak

svalbsktl.

Lov 29. november 1996 nr. 68 om skatt til Svalbard

takseringsreglene

Forskrift 20. november 2020 nr. 2446 om taksering av formues-, inntekts- og fradragsposter mv. som må fastsettes ved skjønn til bruk ved fastsettingen for 2020

tjenestepensjonsloven

Lov 13. desember 2013 nr. 106 om tjenestepensjon (tjenestepensjonsloven)

URD

Underrettsdom

utt.

Uttalelse

Utv.

Dommer, uttalelser mv. i skattesaker og skattespørsmål. Utgitt av stiftelsen Ligningsutvalget

Forklaring av ord og uttrykk

Nedenfor er det tatt inn en liste med forklaringer og henvisninger til enkelte ord og uttrykk. Disse er brukt i skatterettslig sammenheng. Dette er ikke nødvendigvis i samsvar med hvordan ordene/uttrykkene er å forstå i andre sammenhenger, f.eks. privatrettslig.

Arbeidsopphold

Begrepet brukes synonymt med "pendleropphold", se nedenfor. Dette innebærer at besøksreiser til hjemmet under oppholdet ikke anses som yrkesreiser. Om avgrensningen mellom arbeidsopphold/pendleropphold og yrkesopphold, se emnet «Reise – avgrensning mellom arbeidsreiser, besøksreiser og yrkesreiser».

Arbeidsreise

Begrepet brukes normalt om reisen mellom bolig og fast arbeidssted og mellom faste arbeidssteder. Se emnet «Reise – avgrensning mellom arbeidsreiser, besøksreiser og yrkesreiser».

Besøksreise

Dette er reiser mellom hjem og sted for pendleropphold med overnatting utenfor hjemmet, når arbeidstakeren skal returnere til arbeidsstedet og reisen hovedsakelig har private formål. Videre kan en reise etter omstendighetene også være besøksreise når skattyteren under et yrkesopphold reiser hjem.

Bokføringspliktige

Foretak som omfattes av bokføringsloven. (Når begrepet «bare bokføringspliktig» brukes, tilsvarer dette det tidligere begrepet «begrenset regnskapsplikt», det vil si de som ikke har plikt til å utarbeide årsregnskap.) Se emnet «Regnskap – foretak med bokføringsplikt».

Deltaker i selskap med deltakerfastsetting

Fysisk eller juridisk person som er ansvarlig deltaker i et selskap som ikke er eget skattesubjekt, typisk et ANS, DA eller KS. Se for øvrig nedenfor under «Selskap med deltakerfastsetting».

Driftsmiddel

Et formuesobjekt som er anskaffet til eller faktisk brukt i skattyters inntektsgivende aktivitet i motsetning til formuesobjekt anskaffet for salg, se emnet «Driftsmiddel – allment om fradrag for inngangsverdi».

Eiendel

Omfatter både fysiske (materielle) og ikke-fysiske (immaterielle) objekter. Brukes på samme måte som begrepet formuesobjekt.

Ektefeller

Omfatter også registrerte partnere. Når ektefeller omtales, gjelder dette også visse meldepliktige samboere dersom det ikke er sagt noe annet i teksten, se emnet «Ektefeller, registrerte partnere og meldepliktige samboere».

Formuesobjekt

Omfatter både fysiske (materielle) og ikke-fysiske (immaterielle) objekter. Brukes på samme måte som begrepet "eiendel".

Formuesverdi

Den verdien av et formuesobjekt som legges til grunn ved fastsettingen av grunnlaget for beregningen av formuesskatt.

Fritaksbehandlet bolig og fritidseiendom

Bolig hvor utleieinntekter er unntatt fra beskatning og fritidseiendom hvor det gjelder særlige regler for skattlegging av utleieinntekter. Se emnet «Bolig – utleie (fritaksbehandling)».

Fritidseiendom

Fast eiendom med bygning, som hovedsakelig brukes som bolig for fritidsformål. Se emnet «Bolig – realisasjon», pkt. 5.2.

Inngangsverdi

Det beløpet som skal brukes ved inntektsfastsettingen for et formuesobjekt av enhver art ved en aktuell skattemessig begivenhet, f.eks. ved spørsmål om direkte fradragsføring, aktivering, restbeløp til avskrivning eller ved beregning av gevinst/tap ved realisasjon. Ofte brukes for eksempel ordene skattemessig verdi, nedskrevet verdi, saldoverdi, kostpris og anskaffelsesverdi, med samme mening. Se emnet «Inngangsverdi».

Ikke-meldepliktig samboer

Samboere som ikke er meldepliktige etter folketrygdloven, se emnene «Ektefeller, registrerte partnere og meldepliktige samboere» og «Samboere».

Inntektsgivende aktivitet

Begrepet omfatter mer enn begrepet (nærings)virksomhet, se emnet «Virksomhet – allment».

Kreditfradrag

Fradrag i skatt i bostedslandet for skatt som er betalt i et annet land, se emnet «Utland – unngåelse av dobbeltbeskatning».

Meldepliktig samboer

Med meldepliktige samboere menes samboere som skal behandles skatterettslig som ektefeller, se emnet «Ektefeller, registrerte partnere og meldepliktige samboere».

Midlertidig forskjell

Forskjell mellom regnskapsmessig verdi (finansregnskapet) og skattemessig verdi som reverseres i en senere periode. Positiv midlertidig forskjell (skatteøkende) oppstår i de tilfeller det gis skattemessig fradrag for en utgift i en tidligere periode enn den fradras regnskapsmessig, eller der skattemessig inntektsføring utsettes til en senere periode i forhold til regnskapsmessig inntektsføring. Negativ midlertidig forskjell (skattereduserende) oppstår i de tilfeller det gis skattemessig fradrag for en utgift i en senere periode enn den fradras regnskapsmessig, eller der skattemessig inntektsføring foretas i en tidligere periode enn regnskapsmessig inntektsføring.

Næringsvirksomhet

Brukes synonymt med begrepet «virksomhet». Om når en inntektsgivende aktivitet er virksomhet, se emnet «Virksomhet – allment».

Pendleropphold

En pendlers opphold med overnatting utenfor hjemmet, se emnet «Reise – avgrensning mellom arbeidsreiser, besøksreiser og yrkesreiser».

Realisasjon

Ordet brukes i flere betydninger, blant annet som vilkår for skatteplikt (som en innvinningsform) og tidspunkt for å avbryte en frist, se emnet «Realisasjonsbegrepet».

Regnskapsbehandlet bolig og fritidseiendom

Bolig og fritidseiendom hvor fastsettingen foretas på grunnlag av faktiske skattepliktige inntekter med fradrag for faktiske fradragsberettigede kostnader. Se emnet «Bolig – utleie (regnskapsbehandling)».

Selskap med deltakerfastsetting

Selskapsform som faller inn under selskapsloven, og hvor det fastsettes en nettoinntekt og nettoformue hos selskapet som fordeles til skattlegging hos deltakerne, se emnet «Selskap med deltakerfastsetting – allment om deltakerfastsetting».

Sekundærbolig

Boligeiendom som ikke er skattyters hjem ved årets utgang. Dette kan være en pendlerbolig eller en utleiebolig. Se emnet «Bolig – formue», pkt. 2.6.

Statlig regulativ (særavtale)

Brukes om særavtalene for reiser for statens regning.

Skattekontor

Skattekontoret er skattemyndighet i første instans, jf. sktfvl. § 2-7.

Skattemessig verdi

Brukes på samme måte som ordet «inngangsverdi», se ovenfor.

Vedlikehold

Arbeider som utføres for å bringe et formuesobjekt tilbake i den stand det tidligere har vært, enten som nytt eller på et senere tidspunkt, se emnet «Vedlikehold».

Velferdstiltak

Tiltak som henvender seg innad til de personer som er knyttet til bedriften som ansatte for å øke trivselen og samhørigheten på arbeidsplassen, se emnet «Velferdstiltak».

Virksomhet

Begrepet «virksomhet» skal forstås på samme måte som «næringsvirksomhet», nærmere om dette se emnet «Virksomhet – allment».

Yrkesopphold

Opphold utenfor hjemmet (kost, småutgifter og losji) i forbindelse med en yrkesreise, se emnet «Reise – avgrensning mellom arbeidsreiser, besøksreiser og yrkesreiser».