Har leaseren (brukeren) etter avtalen rett, men ikke plikt, til å kjøpe gjenstanden ved leasingperiodens utløp, medfører ikke dette alene at leaseren anses som eier i leasingperioden.

Dette gjelder selv om det er altoverveiende sannsynlig at leaseren vil bli eier etter leasingperioden, se HR-2017-2248-A i Utv. 2017/1985 (Ai Lease) (Et leasingselskap kjøpte biler fra en importør, og leaset bilene til bilforhandlere. Bilene ble benyttet som demonstrasjonsbiler, som firmabiler og som låne- og utleiebiler. Leasingselskapet ble ansett som eier av bilene. Det ble lagt vekt på at avtalen fremsto som en leieavtale, at forhandlerne ikke hadde noen plikt til å løse inn bilene ved utløpet av leasingperioden og at leasingselskapet hadde risikoen for bilens markedsverdi ved utløpet av leasingperioden. Det endret ikke på dette at det var meningen at det etterhvert skulle skje en eiendomsoverdragelse.)

Fastsetter avtalen en så gunstig pris at det er altoverveiende sannsynlig at leaseren vil overta gjenstanden etter utløpet av leieperioden, f.eks. tilfeller der leieren allerede gjennom leien, eller på annen måte, har nedbetalt det alt vesentlige av leieobjektets kostpris, anses leaseren som eier i leasingperioden.