For selskaper og innretninger hjemmehørende i land som ikke står på listen over lavskatteland i FSSD § 10-63-2 må det foretas en nærmere vurdering av om den alminnelige inntektsskatten på selskapets eller innretningens samlede overskudd utgjør mindre enn to tredjedeler av den skatten som skulle vært fastsatt for selskapet eller innretningen dersom det hadde vært hjemmehørende i Norge, jf. sktl. § 10-63. Tilsvarende vurdering må også foretas for selskaper hjemmehørende i land som står på listen over ikke-lavskatteland i FSSD § 10-63-3, se pkt. 2.1. Ved lavskattelandvurderingen er det de reelle forskjellene i skattenivået som skal legges til grunn, ved at det foretas en sammenlikning av forskjellen i effektiv beskatning i Norge og den annen stat for den type selskap vurderingen gjelder. Dette innebærer at det ved vurderingen skal gjøres tilpasning til det aktuelle selskap og bransjen selskapet opererer i.

Inntekter som er atypiske for den aktuelle selskapstype eller bransje skal holdes utenfor ved vurderingen. Se f.eks. HRD i Utv. 2014/749 (Rt. 2014/196) (Aban). (Saken gjaldt et typisk holdingselskap som primært tok sikte på en langsiktig forvaltning av sine eierinteresser i underliggende riggselskap. Dette ble ansett som en form for organisering som var vanlig i offshorebransjen. Inntekter ved salg av aksjer fremsto da ikke som en typisk inntektskilde, slik at aksjegevinster skulle holdes utenfor sammenligningsgrunnlaget.)

Derimot skal en ta med inntekter som inngår som en integrert del av enhver næringsvirksomhet, se HRD i Utv. 2016/963 (HR-2016-00586-A) (Den norske Amerikalinje) (Finansinntekter i form av renteinntekter på bankinnskudd og utestående fordringer måtte anses som en integrert og naturlig del av enhver næringsvirksomhet, også en rederivirksomhet, og skulle tas med i sammenligningsgrunnlaget.)

Det er forskjellen i selve skattebelastningen som er avgjørende ved lavskattelandvurderingen. Det er ikke relevant om selskapets skattepliktige inntekter er av beskjeden størrelse i forhold til selskapets skattefrie inntekter. Det skal foretas en sammenligning av forskjellen i effektiv beskatning i Norge og den annen stat for den type selskap vurderingen gjelder, og det er bare skattepliktige inntekter som skal inngå i sammenligningen. Se HRD i Utv. 2016/963 HR-2016-00586-A (Den Norske Amerikalinje) (Høyesterett la til grunn at rederiinntekt som var skattefri både i Norge og Singapore, ikke skulle inngå i sammenligningsgrunnlaget.)

At et selskap i et enkeltstående år kommer over eller under grensen på to tredjedeler, vil ikke nødvendigvis være avgjørende for om selskapet er hjemmehørende i et lavskatteland. Sammenlikningen skal være av generell art og knyttes til en periode av en viss varighet, i praksis to-tre år. Er det gitt særregler for bestemte typer selskaper, virksomheter eller inntekter i utlandet, er det relevante sammenligningsgrunnlaget de skattene som gjelder for disse typer selskaper, virksomheter eller inntekter i Norge, se Ot.prp. nr. 16 (1991-92) pkt. 6.9. Forhold av mer konkret, individuell art og som ikke er bransjetypiske, skal det i utgangspunktet ikke tas hensyn til. Se nærmere HRD i Utv. 2014/749 (Rt. 2014 s. 196) (Aban) og LRD 21. august 2006 i Utv. 2006/1151 (Cermaq).

For holdingselskaper kan det foretas en mer samlet vurdering av de norske reglene for aksjebeskatning sammenlignet med tilsvarende regler i den annen stat. Ved sammenligningen av aksjebeskatning i de to stater, skal den norske skatten på aksjeinntekter som er omfattet av fritaksmetoden ikke automatisk regnes som null, siden fritaksmetoden som hovedregel forutsetter en underliggende beskatning i andre deler av eierkjeden, se HRD i Utv. 2014/749 (Rt. 2014 s. 196) (Aban). Dersom en utenlandsk regel om skattefritak for aksjeinntekter i mindre grad enn den norske avgrenser mot inntekter fra lavskatteland, skal dette tas hensyn til i totalvurderingen av om selskapet selv anses hjemmehørende i et lavskatteland. Det samme gjelder dersom selskapets hjemstat for øvrig opererer med et bredere grunnlag for skattefritak enn den norske fritaksmetoden. Ved sammenligningen etter sktl. § 10-63 skal det som utgangspunkt ikke legges vekt på forhold av konkret, individuell art og som ikke er bransjetypiske. Ved selskapsstrukturer og investeringer av mer stabil og langsiktig karakter, og hvor samtlige av selskapets inntekter er av en slik art at de ville falt inn under den norske fritaksmetoden dersom selskapet hadde vært norsk skattyter, kan disse omstendighetene få betydning ved lavskattelandvurderingen. I praksis er det generelt lagt til grunn at skattenivået i Norge og den annen stat skal sammenlignes over en periode på to-tre år. Denne tidsangivelsen skal også anses å være retningsgivende ved vurderingen av om en aksjeportefølje skal anses å befinne seg stabilt innenfor fritaksmetoden, se FIN i Utv. 2010/1240. I noen tilfeller kan et selskap således anses å ikke være hjemmehørende i et lavskatteland fordi dets aksjeportefølje over tid utelukkende består av aksjer som ville kvalifisert som objekt under den norske fritaksmetoden.

Ved lavskattelandvurderingen skal norsk skatt etter § 2-38 sjette ledd (3 %-regelen) ikke medregnes som norsk skatt ved vurderingen av hvorvidt et selskap skal anses hjemmehørende i et lavskatteland, se nærmere uttalelse fra FIN 5. juli 2010 i Utv. 2010/1240. Se for øvrig HRD i Utv. 2014/749 (Rt. 2014 s. 196) (Aban), FIN 5. juli 2010 i Utv. 2010/1240 og BFU 26/2010.