Utsendt arbeidstaker fra Norge skal overfor utenlandsk trygdemyndighet dokumentere sin trygdetilknytning til Norge med blankett A1eller andre blanketter som utstedes av NAV.

Etter Forordning 883/2004 art. 12 nr. 1 skal en arbeidstaker som sendes til utlandet av sin arbeidsgiver for å arbeide i Sveits eller i et annet EU/EØS-land beholde sin tilknytning til trygdeforordningen i det landet han sendes ut fra, hvis arbeidet ikke skal vare mer enn 24 måneder og tilknytningen til arbeidsgiveren fra utsenderlandet består i hele arbeidsperioden.

Den utsendte kan ikke etter Forordning 883/2004 erstatte en tidligere utsendt. Det som er nytt i forhold til Forordning 1408/71, er at man nå kan sendes ut for 24 måneder fra utsendelsens start og ikke 12 måneder som i Forordning 1408/71.

For at utsendingsbestemmelsen kan benyttes kreves det at trygdeforholdet i utsenderstaten var etablert før utsendelsen. Det er også et krav at arbeidsgiver driver reell virksomhet i utsenderlandet, og ikke bare har en intern administrasjon der.

Arbeidstaker som er omfattet av trygdelovgivningen i et annet EØS-land og som sendes til Norge av en utenlandsk arbeidsgiver for å utføre arbeid her, skal fortsatt være medlem i trygdeordningen i sitt bostedsland, jf. art. 12 nr. 1 bokstav a i Forordning 883/2004. Arbeidstakeren skal dokumentere sin trygdetilknytning i utlandet med blankett A1eller andre blanketter som utstedes av bostedslandets trygdemyndigheter.

Etter Forordning 883/2004 art. 12 nr. 2 skal en næringsdrivende som reiser til utlandet for å utføre oppdrag, beholde sitt trygdemedlemskap i det landet han sendes ut fra, hvis oppdraget ikke skal vare lengre enn 24 måneder. Det stilles krav til at det drives reell virksomhet av noe omfang en viss tid før utsendelse, og at virksomheten kan gjenopptas i utsenderlandet etter utsendingen. Videre stilles det krav til at den virksomheten som drives i utsenderlandet er av samme art.

Etter Forordning 883/2004 art. 13 nr. 1 a skal en person som vanligvis arbeider i to eller flere land være omfattet av lovgivningen i bostedslandet hvis

• en vesentlig del av arbeidet utføres i bostedslandet
• arbeidstakeren har forskjellige arbeidsgivere som er registrert/har forretningssted i ulike land, eller
• arbeidstakeren arbeider i flere land for en og samme arbeidsgiver, og ikke bor i noen av arbeidslandene

En arbeidstaker som arbeider i to eller flere land, og som ikke utfører en vesentlig del av arbeidet i bostedslandet, skal være omfattet av lovgivningen i det landet der arbeidsgiveren holder til, se art. 13 nr. 1 b.

Uttrykket «vanligvis arbeider» viser til situasjoner hvor en person er ansatt for å jobbe i flere land samtidig, eller at arbeidstakerens arbeid er slik at han må veksle på å jobbe i flere land for å utføre arbeidet (for eksempel langtransportsjåfører som kjører gjennom mange land). I slike tilfeller skal arbeidstakeren være omfattet av bostedslandets trygdelovgivning hvis vedkommende utfører en vesentlig del av arbeidet der.

Hva som anses som vesentlig del fremgår av Forordning 987/2009 art.14 nr. 8. Hvis arbeidstakeren utfører mer enn 25 % av arbeidet i bostedslandet, vil dette normalt bli ansett som en vesentlig del. Bestemmelsen utelukker imidlertid ikke at også mindre enn 25 % i konkrete tilfeller kan anses som en vesentlig del (hvor mye lønn man får fra det enkelte land kan i såfall ha betydning). Vurderingen skal gjøres ut fra hvordan man forventer at arbeidstakerens arbeidssituasjon vil være de neste påfølgende 12 måneder. Nytt i Forordning 883/2004 er at den i motsetning til Forordning 1407/71 ikke har egne regler for personer som tilhører kjørende, seilende eller flyvende personell i virksomhet som driver internasjonal transport. Denne gruppen arbeidstakere skal følge de regler som gjelder for andre arbeidstakere som utfører arbeid i to eller flere land.

Flygende personell, dvs. flygere og kabinpersonell, skal etter Forordning 465/2012 anses å utføre sitt arbeid i det medlemslandet hvor de har sin hjemmebase.

Forordning 883/2004 ble endret ved inkorporasjon av Forordning 465/2012 den 02.02.2013. Flygere og kabinpersonell skal være omfattet av trygdesystemet i den staten hvor de har sin hjemmebase, det vil si hvor de starter og avslutter arbeidsperiodene sine. For personer som er ansatt før 02.02.2013 gjelder de generelle reglene om arbeid i to eller flere stater også for flyvende personell. Dette innebærer at en del personer som tilhører kabinbesetningen på et fly blir medlemmer i den staten der selskapet har sitt forretningskontor, mens en del blir medlemmer i bosettingsstaten.

I motsetning til Forordning 1408/71, som åpnet for at en person som er arbeidstaker i et land og selvstendig næringsdrivende i et annet kan bli omfattet av begge lands lovgivning, vil vedkommende etter Forordning 883/2004 bare være omfattet av lovgivningen i det landet der vedkommende utfører arbeid som arbeidstaker. Art. 87 nr. 8 kan imidlertid medføre at enkelte vil kunne være medlem i to land i en overgangsperiode.

En person som driver næringsvirksomhet i to eller flere land, er omfattet av trygdelovgivningen i bostedslandet dersom han utøver en vesentlig del av sin virksomhet der jf. art. 13. nr. 2 a.

Hvis den næringsdrivende ikke er bosatt i noen av landene der virksomheten drives, skal vedkommende være omfattet av trygdelovgivningen i det landet hvor han har sin hovedbeskjeftigelse, jf. art. 13 nr. 2 b. Det er gitt retningslinjer for vurderingen av hvor vedkommende har sin hovedbeskjeftigelse i gjennomføringsforordning 987/2009 art. 14 nr. 9. Det skal gjøres en konkret samlet vurdering av vedkommendes virksomhet, herunder om den har fast driftssted, virksomhetens omfang, art og varighet. Vurderingene av hvor den næringsdrivende har sitt hovedsete gjøres ut fra en bedømmelse av situasjonen slik den kan forventes å være i de påfølgende 12 kalendermåneder, jf. art. 14 nr. 10.