Et foretak med årsregnskapsplikt kan benytte avvikende regnskapsår dersom dette øker årsregnskapets informasjonsverdi, jf. rl. § 1-7 første ledd andre punktum. Dette kan være tilfelle dersom virksomheten er sterkt sesongbetont, og et annet avslutningstidspunkt enn årsslutt derfor vil gi et mer informativt årsregnskap. I enkelte selskaper vil resultater fra en periode med særlig høyt aktivitetsnivå være av uforholdsmessig betydning for selskapets samlede resultat. Dersom en slik sesongaktivitet pågår for fullt ved kalenderårets slutt, vil de skjønnsmessige vurderingene bli kompliserte og resultatregnskapet lite representativt. Av den grunn kan det i disse tilfellene være grunnlag for avvikende regnskapsår.

Årsregnskapspliktige som er filial av, eller datterselskap i Norge av et utenlandsk foretak som benytter et annet regnskapsår enn kalenderåret, kan velge å benytte avvikende regnskapsår for å ha samme regnskapsår som det utenlandske foretaket, se rl. § 1-7 første ledd tredje punktum.

Finansdepartementet kan i andre særlige tilfeller ved forskrift eller enkeltvedtak gjøre unntak fra bestemmelsen om at regnskapsåret skal følge kalenderåret, jf. rl. § 1-7 første ledd siste punktum. Departementet har delegert vedtaksmyndigheten til Skattedirektoratet i enkeltsaker.

Avvikende regnskapsår skal etter skatteforvaltningsforskriften § 8-2-2 annet ledd legges til grunn som inntektsår for skattefastsettingen. Det avvikende inntektsåret skal omfatte skattyterens samlede formue og inntekt. Formuen og inntekten fastsettes til det beløpet den utgjorde siste regnskapsår som ble avsluttet før 1. januar i det året skatten fastsettes, se sktl. § 14-1 tredje ledd.

Ved omlegging til eller fra avvikende regnskapsår, kan regnskapsåret før eller etter omleggingen være kortere eller lengre enn 12 måneder, men ikke lengre enn 18 måneder, jf. rl. § 1-7 annet ledd.

Selv om regnskapsåret ved omleggingen blir lengre enn 12 måneder, skal næringsoppgaven likevel ikke omfatte mer enn 12 måneder, jf. skatteforvaltningsforskriften § 8-2-2- annet ledd annet punktum. Går en skattyter over til å benytte et annet regnskapsår enn tidligere, skal inntekten i tidsrommet mellom det forrige regnskapsårets avslutning og det nye regnskapsåret skattlegges særskilt. Skattyteren må levere særskilt skattemelding med næringsoppgave og øvrige vedlegg for dette tidsrommet, jf. skatteforvaltningsforskriften § 8-2-2 annet ledd siste punktum. Etter sktl. § 14-1 femte ledd skal fradrag for avskrivninger i denne perioden gis med en forholdsmessig del etter hvor mange påbegynte måneder skattyter har benyttet det nye regnskapsåret, se emnet «Driftsmiddel – avskrivning på/inntektsføring av saldo», pkt. 11.

Skattyter med avvikende regnskapsår skal ved fastsettingen av inntekt og formue benytte skattereglene for det inntektsåret/kalenderåret som det avvikende regnskapsåret utløper i, se FIN 22. februar 2001 i Utv. 2001/591. Dette gjelder f.eks. avskrivningssatser og øvrige satser/beløpsgrenser som har betydning ved fastsetting av skattegrunnlaget.