Arbeidsgiveren har i alminnelighet fradragsrett for kostnader til velferdstiltak når kostnadene er pådratt av hensyn til de ansattes interesser og er knyttet til arbeidsgiverens inntektsgivende aktivitet, (enten ved direkte fradragsføring eller aktivering med avskrivning eller oppgjør ved salg/utrangering). Ved velferdstiltak hvor det også deltar personer som ikke er knyttet til bedriften, gis det fradrag for de deler av kostnadene som etter en forholdsmessig fordeling faller på de personene som er knyttet til bedriften. Som knyttet til bedriften anses eier, ansatt, styremedlem, aksjonær mv. med ledsager. Se FSSD § 6-21-3.

Hvis det tiltaket som kostnadene dekker ikke anses som rimelig velferdstiltak, må det vurderes om kostnadene er fradragsberettigede etter andre regler, f.eks. som lønn, eller om kostnaden skal behandles som utbytte.

Fradrag kan ikke nektes med den begrunnelsen at kostnaden til et velferdstiltak kan synes unødvendig.

Ved avgjørelsen av fradragsspørsmålet må det vurderes om kostnadene er pådratt utelukkende av hensyn til de ansattes interesser. Bidrag til f.eks. idrettsanlegg, svømmehall mv. som er tilgjengelig for andre enn de ansatte i bedriften vil ikke være fradragsberettiget. Dette gjelder selv om anlegget brukes av bedriftens ansatte og selv om bedriftens ansatte er i klart flertall blant brukerne. Derimot må det gis fradrag for et slikt bidrag dersom bedriften får en disposisjonsrett som gjør at bedriftens bruk står i forhold til bidragets størrelse.

For enkeltpersonforetak og selskap med deltakerfastsetting omfatter fradragsretten også eier/deltakers deltakelse så fremt vilkårene for øvrig er oppfylt, se nærmere pkt. 1.