Ved totalvurderingen vil det ha betydning om skattereglene er utnyttet i strid med sitt formål eller i strid med grunnleggende skatterettslige hensyn, jf. sktl. § 13-2 tredje ledd bokstav f. At skattereglene er utnyttet i strid med sitt formål, sikter i første rekke til formålet med den skatteregelen som er forsøkt omgått. Som eksempler se:

• HRD i Utv. 2007/512 (Rt. 2007/209) (Hex). (Referert i pkt. 5.2. Avtalen om kryssbytte av aksjer var i strid med formålet med reglene om beregning av personinntekt.)
• HRD i Utv. 1994/645 (Rt. 1994/912) (Hovda) (Referert i pkt. 5.2. Overdragelsen av aksjene i SMV måtte anses illojal i forhold til formålet med reglene om beskatning av aksjeutbytte.)
• HRD i Utv. 2001/1 (Rt. 2000/1865) (Nygård) (Regnskapsvirksomhet drevet som enkeltpersonforetak, ble overdratt til et nystiftet DA, hvor skattyter eide 95 % og hans eget aksjeselskap hvor det ikke var noen annen aktivitet, eide 5 %. Overdragelsen medførte i utgangspunktet at verdien av goodwill og inventar/utstyr kunne oppskrives med virkning for avskrivninger og reglene om beregning av personinntekt. Høyesterett opprettholdt fastsettingen, hvor oppskrivningene ble satt til side, idet de ble ansett illojale i forhold til avskrivningsreglene.)

En disposisjon vil vanligvis ikke være i strid med en skatteregels formål hvis disposisjonen har de virkninger som disposisjoner som faller innenfor eller utenfor den aktuelle skattebestemmelsen vanligvis har. Det vil f.eks. ikke være i strid med skattereglenes formål å velge avtalebetingelser mv. som medfører skattemessige fordeler, når disposisjonen gjennomføres i samsvar med avtalen og betingelsene har en realitet for skattyter. Som eksempler, se

• HRD i Utv. 1977/416 (Rt. 1976/1317) (Harnoll). (Gevinst som etter datidens regler skulle skattlegges etter kontantprinsippet, ble ikke ansett skattepliktig hos selger for den del av salgssummen som skulle utbetales etter selgers død.)
• HRD i Utv. 1999/1571 (Rt. 1999/1347) (Øverbye) (Et selskap var insolvent, og et låneforhold overfor banken ble gjort opp ved at hovedaksjonæren overtok bankens fordring på selskapet til kr. 250 000, som utgjorde vel 9 % av pålydende. Selskapet kom seg på fote igjen, og ble i stand til å betale tilbake en stor del av fordringen. Gevinsten på fordringen var skattefri, jf. sktl. § 9-3 første ledd bokstav c. I stedet for at hovedaksjonæren overtok fordringen, kunne det vært tatt opp et lån på kr 250 000 mot ettergivelse av fordringen. Tilbakebetalingen kunne ikke skattlegges som utbytte, da disposisjonen ikke var illojal i forhold til utbyttereglene. Resultatet kunne ikke bli annerledes om hovedaksjonæren overtok fordringen enn om en utenforstående hadde overtatt den.)
• HRD i Utv. 2006/1416 (Rt. 2006/1232) (Telenor Eiendom Holding AS). (Referert i pkt. 5.2. Når en overdragelse innenfor et konsern anses som en realisasjon i forhold til reglene om tapsfradrag, kunne dette resultat ikke nøytraliseres ved bruk av den ulovfestede gjennomskjæringsregelen. Det måtte andre forhold til for at overdragelsen skulle være i strid med reglenes formål.)
• HRD i Utv. 2008 s. 1749 (Rt. 2008 s. 1510) (Reitan) (Hovedaksjonæren i A AS stiftet et nytt selskap, B AS, som fikk overdratt franchiserettigheter fra A AS. Aksjene i B AS ble deretter overdratt til barna til pålydende. Arveavgiftslovens regler om verdsettelse av aksjer medførte at det i utgangspunktet ikke oppsto arveavgift. Skattyteren kunne valgt andre løsninger som ville medført arveavgift, men førstvoterende, som representerte flertallet uttalte: "Borgerne har i tilfeller hvor de står overfor valgmuligheter som gir forskjellige skatte- eller avgiftsmessige konsekvenser, ikke plikt til å velge det alternativ som gir høyest skatt eller avgift. Så lenge det alternativ som blir valgt, er reelt og ikke fremstår som forretningsmessig unaturlig, er det fullt lovlig å innrette seg slik at skatten eller avgiften blir lavest mulig".)

En disposisjon kan også være i strid med formålet med den skatteregelen som er brukt som redskap eller virkemiddel. Som eksempler, se:

• HRD i Utv. 2004/921 (Rt. 2004/1331) (Aker Maritime ASA) (Referert i pkt. 5.2. Overdragelse av aksjer til datterselskap etter reglene om konsernforskriften for å oppnå skattefrihet ved et etterfølgende salg var i strid med konsernforskriftens formål.)
• HRD i Utv. 2014/758 (Rt. 2014/227) (ConocoPhillips III). (Fisjon av aksjeselskap med etterfølgende aksjesalg. Høyesterett fant at vilkårene for skattemessig gjennomskjæring ikke var oppfylt). Det ble bl.a. lagt vekt på at lovgiver tidligere hadde vurdert og avstått fra å begrense rekkevidden av en skatteregel og måtte dermed sies å ha akseptert virkningene av regelen. Dette tilsa at en måtte være varsom med å anse disposisjonen som stridende mot skatteregelens formål. Se også pkt. 2.

Det kan også etter § 13-2 ha betydning i skattyters disfavør at disposisjonen ikke er i samsvar med formålet med de regler som er brukt som redskap eller virkemiddel. Det fremgår imidlertid av forarbeidene at det bør tillegges mindre vekt at disposisjonen er i strid med slike regler, enn tilfeller der disposisjonen er i strid med formålet med den skatteregelen som er forsøkt omgått, se Prop. 98 L (2018-2019) pkt. 7.4.2.

Dersom disposisjonen er i samsvar med formålet med skatteregelen som er brukt som redskap eller virkemiddel, skal dette ikke tas med i totalvurderingen. Dette avviker fra den tidligere ulovfestede gjennomskjæringsregelen, se pkt. 2.

Ved totalvurderingen skal det legges vekt på om disposisjonen er i strid med grunnleggende skatterettslige hensyn. Dette gjelder skatterettslige prinsipper som ikke refererer seg til den omgåtte lovbestemmelsen, f.eks. skattereglenes struktur og samspill med andre regler. Hensynet til nøytralitet kan være et viktig moment ved vurderingen.