Fremtidige forpliktelser til å utføre, unnlate eller tåle noe, anses ikke som ubetingede forpliktelser før tidspunktet for den aktuelle begivenheten har inntrådt. Ved inntektsfastsettingen skal en derfor se bort fra slike fremtidige forpliktelser, jf. sktl. § 14-2 annet ledd annet punktum. Dette gjelder selv om det er helt klart at forpliktelsen vil inntre. Bestemmelsen gjelder alle typer plikter, både offentligrettslige og privatrettslige plikter. Den gjelder også uavhengig av om forpliktelsen i regnskapet er kostnadsført som en avsetning eller om det inntektsførte vederlaget for salg av en vare eller tjeneste er redusert med den fremtidige forpliktelsen (utsatt inntektsføring). Det har heller ingen betydning hvilket regnskapsmessig prinsipp – for eksempel forsiktighetsprinsippet eller sammenstillingsprinsippet – som har begrunnet avsetningen/den utsatte inntektsføringen. Regelen gjelder for eksempel forpliktelser til å utføre garanti- og servicearbeider, etterarbeider, nedstengningskostnader, fremtidige kostnader som følge av fremtidig hjemfall av kraftverk osv., se for øvrig Ot.prp. nr. 26 (2005-2006) pkt. 6.4.4.4. Slike kostnader vil dermed først kunne tidfestes når skattyteren oppfyller forpliktelsen.

Særlige tidfestingsregler i skatteloven går foran sktl. § 14-2 annet ledd annet punktum, jf. Ot.prp. nr. 26 (2005-2006) pkt. 6.4.4.4 s. 52. Dette gjelder blant annet avskrivningsreglene, f.eks. sktl. § 14-50, som gir adgang til å avskrive tidsbegrensede bruksrettigheter over rettighetens levetid. Påkostninger på slike objekter som vil gå tapt når rettigheten opphører, må aktiveres på rettighetens gjenstående inngangsverdi og inngå i grunnlaget for/øke avskrivningen etter sktl. § 14-50. Kostnader som oppstår ved utløpet av rettighetsperioden, og som relaterer seg til forpliktelser knyttet til selve opphøret av rettigheten/tilbakeleveringen av objektet, vil derimot falle inn under sktl. § 14-2 annet ledd annet punktum, og vil derfor først komme til fradrag når forpliktelsen oppfylles.