En kjøpsopsjon (call-opsjon) gir innehaveren en rett, men ikke plikt til å kjøpe et formuesobjekt (det underliggende objektet) fra utstederen i løpet av en bestemt tidsperiode (amerikansk opsjon) eller på et angitt tidspunkt (europeisk opsjon), til en forhåndsbestemt pris (innløsningsprisen).

En salgsopsjon (put-opsjon) gir innehaveren en rett, men ikke plikt til å selge et formuesobjekt (det underliggende objektet) til utstederen i løpet av en bestemt tidsperiode (amerikansk opsjon) eller på et angitt tidspunkt (europeisk opsjon), til en forhåndsbestemt pris (innløsningsprisen).

For aksjeopsjoner som handles over Oslo Børs gjelder reglene for amerikanske opsjoner. For indeksopsjoner som handles over Oslo Børs gjelder reglene for europeiske opsjoner.

I mange tilfeller er det avtalt eller forutsatt at det i stedet for levering av underliggende objekt, skal foretas et finansielt oppgjør (differanseavregning) se pkt. 3.11. For opsjoner der det underliggende objektet er en verdiindikator (f.eks. en indeks), og ikke et formuesobjekt, vil oppgjøret alltid skje ved differanseavregning.

Finansielle opsjoner etter sktl. § 9-10 annet ledd er opsjoner som har følgende underliggende objekter:

• aksjer i norske eller utenlandske aksjeselskaper, enten aksjen er børsnotert eller ikke. Reglene omfatter ikke opsjoner knyttet til andeler i andre selskapstyper.)
• norske eller utenlandske mengdegjeldsbrev, dvs. ihendehaverobligasjoner eller andre gjeldsbrev som det registreres mange av i sammenheng og med lik tekst
• valuta
• kursnotert finansielt instrument, se nedenfor, eller
• variabel referansestørrelse, se nedenfor.

Det er uten betydning om opsjonen er børsnotert eller ikke.

Skattelovens definisjon i § 9-10 annet ledd kan avvike fra det som i finansmarkedet omtales som finansielle derivater, se pkt. 2.1. Omtalen nedenfor og i de andre emnene om opsjoner, bygger på begrepsbruken i skatteloven.

Nærmere om finansielle opsjoner, se emnet «Finansielle instrumenter – finansielle opsjoner».

Med ikke-finansiell opsjon, jf. sktl. § 9-10 annet ledd, menes opsjon som har andre underliggende objekter enn de som er nevnt i pkt. 2.2.2, for eksempel opsjon vedrørende fast eiendom, varer og andeler i selskaper med deltakerfastsetting.

Nærmere om ikke-finansielle opsjoner, se emnet «Finansielle instrumenter – ikke-finansielle opsjoner».