Det gis fradrag for daglig reise mellom hjem og arbeidssted (arbeidsreiser), jf. sktl. § 6-44. Kostnader til reise mellom hjem og arbeidssted anses i utgangspunktet som privatkostnader. Dette betyr at arbeidsgivers dekning av slike kostnader skal behandles etter bruttometoden, dvs. at kostnadsdekningen anses som lønn for arbeidstakeren, som så må kreve avstandsfradrag på vanlig måte.

Skattytere som regelmessig bor utenfor hjemmet (pendlere) kan ha krav på fradrag for merkostnader i denne forbindelse, jf. sktl. § 6-13. Slike kostnader føres i skattemeldingen, både for virksomhetsutøvere og lønnstakere. Kostnadene inngår ikke i minstefradraget. Arbeidsgivers dekning av slike kostnader, kan være skattefri etter sktl. § 5-15 første ledd bokstav q. Nærmere om dette, se emnet «Merkostnader – kost og losji ved overnatting utenfor hjemmet», pkt. 11.2.

Kostnader til reiser som foretas av hensyn til yrket (yrkesreise) er fradragsberettiget som kostnader for å erverve, vedlikeholde eller sikre skattepliktig inntekt, jf. sktl. § 6-1. Hvis skattyter på yrkesreise overnatter utenfor sitt hjem, har han rett til fradrag for merkostnader ved å bo utenfor hjemmet etter sktl. § 6-13. Fradragsretten for yrkesreiser gjelder både for virksomhetsutøvere og lønnstakere. For virksomhetsutøvere anses kostnader til yrkesreise som virksomhetskostnader, og skal føres i regnskapet. For lønnstakere inngår kostnadene til selve befordringen i minstefradraget. Kostnadene til kost og losji på reiser med overnatting, samt eventuelle kostnader til besøksreiser under yrkesoppholdet, er fradragsberettiget etter sktl. § 6-13, og inngår derfor ikke i minstefradraget, se sktl. § 6-30 første ledd siste punktum. Arbeidsgivers dekning av kostnader til yrkesreiser behandles etter nettometoden for den del av dekningen som oppfyller kravene til fritak for forskuddstrekk og skatteplikt etter satsforskriften.

For kostnader til arbeidsreiser og besøksreiser, gis det bare fradrag for den delen av kostnadene som overstiger kr 23 900, og det gis ikke fradrag for beløp som overstiger kr 97 000 i året, jf. sktl. § 6-44.

For yrkesreiser gjelder ingen slike beløpsbegrensninger. Reglene om fastsetting av fradragets størrelse er også ulike for arbeidsreiser, besøksreiser og yrkesreiser.

Ved den skattemessige behandlingen vil det etter dette være nødvendig å skille mellom arbeidsreiser, besøksreiser og yrkesreiser. I dette emnet behandles skillet mellom slike reiser. Hvilke kostnader som er fradragsberettiget ved de ulike typene reiser, er behandlet andre steder, se særlig emnene om merkostnader, emnet «Reise mellom hjem og fast arbeidssted (arbeidsreiser)» og emnet «Utland – lønnsinntekter og pensjonsinntekter mv.», pkt. 12.2. Om fradrag for yrkesreise med bil og behandling av bilgodtgjørelse på yrkesreiser, se emnet «Bil – privat bruk».

FSFIN § 6-44 B har regler om klassifisering av reise som arbeidsreise eller yrkesreise. Ved reiser med overnatting må den skattemessige klassifiseringen av kostnadene til selve reisen (transporten) og kostnadene til opphold (kost og losji), som utgangspunkt vurderes hver for seg. Ofte vil klassifiseringen av transporten og oppholdet være lik, men klassifiseringen av oppholdet (pendleropphold eller yrkesopphold) gjelder ikke uten videre for klassifiseringen av reisen (arbeidsreise, besøksreise eller yrkesreise).

Andre typer reiser og opphold kan også ha skattemessig betydning, men dette behandles ikke her. Dette gjelder for eksempel

• flyttereiser. Om fradrag for slike kostnader, se emnet «Flyttekostnader»
• reiser i forbindelse med utdanning. Om eventuelt fradrag for slike kostnader, se emnet «Utdanning – tilskudd og kostnader»
• reiser i forbindelse med velferdstiltak, se emnet «Velferdstiltak»
• reiser for å bringe barn til og fra barnehage, se emnet «Foreldrefradrag»
• reiser i forbindelse med sykdom, se emnet «Særfradrag – sykdom eller svakhet»
• reiser i forbindelse med representasjonsformål, se emnet «Representasjon»
• reiser som ikke har tilstrekkelig sammenheng med inntektsgivende aktivitet til at det er fradragsrett og hvor det heller ikke er særregler som gir rett til fradrag, f.eks. feriereiser.

Om fordel når arbeidsgiver yter fri reise, se emnet «Naturalytelser i arbeidsforhold», pkt. 6.34.