Det er gjort unntak fra reglene om kontinuitet for bolig- og fritidsbolig samt alminnelig gårdsbruk og skogbruk når arvelater kunne realisert slik eiendom uten gevinstbeskatning på dødsfallstidspunktet, jf. sktl. § 9-7 femte ledd.

Se også emnene: «Bolig – realisasjon» og «Jord- og skogbruk – realisasjon», pkt. 3.

Hvis arvelateren oppfyller vilkårene for skattefrihet bare for en del av eiendommen, jf. f.eks. sktl. § 9-3 tredje ledd bokstav b, gjelder unntaket fra kontinuitet bare for denne delen, jf. sktl. § 9-7 femte ledd annet punktum.

For alminnelig gårdsbruk og skogbruk er det avgjørende om arvelateren på dødsfallstidspunktet oppfylte kravene til eiertid i sktl. § 9-13 første ledd. Det er ikke noe krav om at eiendommen må overtas av nærmeste arving etter loven.

Noen ganger kan det være usikkert om arvelater på dødsfallstidspunktet kunne realisert eiendommen skattefritt. Det kan f.eks. være spørsmål om en eiendom som, ved et tenkt salg fra arvelater, skal anses som skattepliktig tomtesalg etter sktl. § 9-3 åttende ledd og ikke som skattefritt salg av boligeiendom etter sktl. § 9-3 annet ledd. Hvis salget må anses som skattepliktig tomtesalg, gjelder kontinuitetsreglene for arvingene, se sktl. § 9-7 første og annet ledd. Om vilkårene for tomtesalgsbeskatning, se emnet «Tomt».

For bolig- og fritidseiendom hvor kontinuitetsregelen ikke får anvendelse, skal inngangsverdien settes til antatt salgsverdi på ervervstidspunktet. For enearving og dødsbo anses eiendommen ervervet på dødsfallstidspunktet. For gjenlevende ektefelle/samboer som overtar i uskifte gjelder det samme i den utstrekning eiendommen anses arvet. Om dette, se emnet «Arvelater/etterlatte/dødsbo», pkt. 2.4.2. Dødsfallstidspunktet er avgjørende selv om det blir offentlig skifte. For alminnelig gårdsbruk eller skogbruk settes inngangsverdien til tre fjerdedeler av antatt salgsverdi på dødsfallstidspunktet, jf. sktl. § 9-7 femte ledd fjerde punktum.

Skattyter som kan dokumentere eller sannsynliggjøre omsetningsverdien på dødsfallstidspunktet, kan føre denne verdien opp i skattemeldingen for dødsfallsåret. Denne verdien legges til grunn ved en senere realisasjon. Dersom det kan påvises at skattyters egen fastsetting av verdien er uriktig, kan skattemyndighetene fastsette verdien ved skjønn, jf. sktfvl. § 12-2. Nærmere om skjønnsfastsetting, se omtalen av sktfvl. § 12-2 i Skatteforvaltningshåndboken.