All aktivitet i skog skal vurderes etter de alminnelige kriteriene for virksomhet slik de er formulert av Høyesterett, jf. HRD i Utv. 1985/386 (Rt. 1985/319) (Ringnes) og langvarig praksis. For at det skal foreligge virksomhet må aktiviteten

• ta sikte på å ha en viss varighet
• ha et visst omfang
• være egnet til å gi overskudd
• drives for skattyters regning og risiko

Generelt om disse kriteriene, se emnet «Virksomhet – allment». På grunn av den lange omløpstiden for skog, må kravet til aktivitet, økonomisk avkastning mv. vurderes over en vesentlig lengre tidsperiode enn hva som er normalt for andre typer virksomhet.

Hvis skattyter også driver jordbruksaktivitet sammen med skogbruksaktiviteten, er det den samlede aktiviteten som skal inngå i vurderingen av om det drives virksomhet.

Skattedirektoratet har i en prinsipputtalelse 1. mars 2016 i Utv. 2016/846 gitt retningslinjer for virksomhetsvurderingen.

Skogbruksaktivitet som er egnet til å gi økonomisk overskudd, men som ikke er så vidt omfattende at den oppfyller kriteriene for å kunne anses som virksomhet alene eller sammen med jordbruksaktivitet, skal ikke behandles etter reglene for skogbruk, men skattlegges sammen med skattyters øvrige inntekter. Dette vil alltid gjelde inntekt fra skog som kun er tilstrekkelig til å dekke gårdens behov for brensel, gjerdematerialer og mindre reparasjoner mv. (såkalt "husbehovsskog").

Om skattemessig behandling av husbehovsskog, se emnet «Jordbruk – allment», pkt. 10.57.

For enkeltpersonforetak som driver skogbruksvirksomhet gjelder reglene i sktl. § 14-81 om utjevning av skogbruksinntekt ved bruk av tømmerkonto. Om reglene for bruk av tømmerkonto, se pkt. 16.