Reglene om grunnrenteskatt gjelder for eiere av kraftverk, jf. sktl. § 18-3 første ledd og FSFIN § 18-3-2. For selskaper som skattlegges etter bruttometoden beregnes det grunnrenteinntekt for den enkelte deltaker, jf. sktl. § 18-3 ellevte ledd og FSFIN § 18-3-3 første ledd annet punktum.

Skattyter som har rett til uttak av kraft, kan etter en konkret vurdering bli ansett som reell eier av kraftverket. Ved denne vurderingen vil det være avgjørende om den uttaksberettigede har de vesentligste eierbeføyelsene knyttet til kraftverket eller en andel av dette og den økonomiske risikoen. Følgende momenter vil være sentrale

• om rettighetshaveren har rett til å selge eller hindre salg av kraftverket/andelen
• om rettighetshaveren har rett til å pantsette kraftverket/andelen
• om rettighetshaveren har rett til å delta i videre utbygging
• om rettighetshaveren har rett til å bestemme produksjonsvolum og -tid
• om rettighetshaveren har rett til å bestemme uttaksprofil i detalj
• om rettighetshaveren har plikt til å dekke en forholdsmessig andel av investerings- og driftskostnadene
• kraftverkets restverdi ved utløpet av perioden

Det gjelder ikke noe krav om minstetid for uttaksrettighetens varighet. Det avgjørende er en samlet vurdering av hva som er avtalt om eierbeføyelser, finansiering og risiko. Se nærmere Ot.prp. nr.1 (2003-2004) kap.10.8.5.

I HRD i Utv. 2005/473 (Rt. 2005/394) (Gloppen) ble en leietaker etter en kraftverksleieavtale ansett som skattesubjekt for grunnrenteskatten i leieperioden. Avtalen var inngått for en periode på 20 år mot et engangsvederlag, uten adgang til oppsigelse. Det ble lagt vekt på at utleieren hadde et perifert forhold til anlegget og at leietakeren bestemte over produksjonen og disponerte fullt ut verdien av dette, uten at dette ble reflektert i den leie som ble betalt.

I HRD i Utv. 2009/667 (Rt. 2009/441) hadde Nordkraft AS en rett til å disponere 17,5 % av kraften fra Kobbelv kraftverk. En avtale om overdragelse av 89 % (senere endret til 87 %) av Nordkrafts andel av kraften over en periode på 55 år mot engangsvederlag ble ansett som en overføring av eiendomsretten til en andel av kraftverket, jf. sktl. § 9-2. En etterfølgende heving av avtalen ble ansett som et tilbakekjøp. Det ble lagt vekt på at det ifølge avtalen om overdragelse var kjøperen som skulle disponere all kraft og dermed bestemme produksjonsprofil. Kjøperen overtok også den vesentlige økonomiske risikoen. Dette gjaldt variasjon i markedspris, produksjonskostnader, renter og mulig driftsstans ved feildisponeringer og hendelige uhell. Realiteten var at kjøperen hadde betalt et engangsvederlag uten annen sikkerhet for uttak av kraft enn det driften av Kobbelv kraftverk til enhver tid kunne tilby.

I HRD i Utv. 2017/1429 (HR-2017-1231-A) (Saudefaldene) hadde kraftselskapet Saudefaldene i forbindelse med forestående hjemfall av et kraftverk og utløp av leieavtale for tre andre kraftverk inngått avtale med Statkraft om fortsatt leie av kraftverk og fallrettigheter som konsesjonene var knyttet til, og om førsterett til å foreta nyutbygginger. Saudefaldene bygget et nytt kraftverk som skulle overføres til Statkraft når leieavtalen utløp etter 23 år. Saudefaldene, og ikke Statkraft, ble ansett som eier av det nye kraftverket og var dermed ansvarlig for naturressursskatt, grunnrenteskatt og eiendomsskatt. Det ble lagt vesentlig vekt på at Saudefaldene var omtalt i avtaleverket som eier av eventuelle nyanlegg, og at denne privatrettslige eierposisjonen også måtte danne utgangspunktet for vurderingen av det skatterettslige eierforholdet. Det ble også vist til at Saudefaldene var den som skulle forestå utbyggingen og finansieringen og holde anleggene forsikret.