Aksjeandelen i fondet har betydning for hvor stor del av en utdeling fra fondet som skal skattlegges som utbytte, se pkt. 3.1 og for hvor stor del av en utdeling som er fradragsberettiget for fondet, se pkt. 4.2.4. Aksjeandelen har også betydning ved anvendelsen av skjermingsmetoden. Omfattes andelseieren av fritaksmetoden, har aksjeandelen betydning for hvor stor del av en gevinst eller tap som omfattes av fritaksmetoden. Om beregningen av aksjeandelen ved realisasjon av andel i verdipapirfond, se sktl. § 10-20 syvende ledd og pkt. 3.3.2. Ved manglende innrapportering fra fondet gjelder det særlige regler om fastsetting av aksjeandelen, se nedenfor.

Aksjeandelen i fondet beregnes ut fra forholdet mellom verdien av aksjer mv. og andre verdipapirer ved inntektsårets begynnelse, basert på fondets verdijusterte egenkapital, jf. sktl. § 10-20 fjerde ledd. For fond som har startet opp i løpet av inntektsåret, beregnes aksjeandelen ut fra andelen ved årets slutt, jf. sktl. § 10-20 fjerde ledd annet punktum.

Ved beregningen av aksjeandelen skal alle aksjer regnes med, uavhengig av hvor selskapet er hjemmehørende. Egenkapitalbevis, andeler i likestilt selskap som omfattes av sktl. § 10-1 jf. § 2-2 første ledd bokstav b til e og andeler i selskap med deltakerfastsetting hvor deltakerne skattlegges etter nettometoden, likestilles med aksjer ved beregning av aksjeandelen, se sktl. § 10-20 fjerde ledd siste punktum. Derivater behandles som andre verdipapirer, selv om de har aksjer som underliggende objekt. Om derivater med negativ verdi, se nærmere nedenfor i pkt. 3.2.4.

Om hva som er derivater, se emnet «Finansielle instrumenter – begreper», pkt. 2.

Statsveksler behandles som andre verdipapirer, se BFU 6/2019.

Kontantbeholdning og innskudd i kredittinstitusjoner skal holdes utenfor ved beregningen av aksjeandelen, se Prop. 1 LS (2015-2016) pkt. 7.4.4 s. 113.

Når et fond fusjonerer/fisjonerer i løpet av inntektsåret, kan tidspunktet for når andelen i fondet ble ervervet være bestemmende for beregningen av aksjeandelen. For erverv som gjøres i overdragende selskap før fusjon/fisjon, legges aksjeandelen i det overdragende fondet ved inntektsårets begynnelse til grunn. For erverv som gjøres i overtakende fond etter fusjon/fisjon blir løsningen ulik avhengig av om det overtakende fondet er nystiftet eller et eksisterende fond. For erverv i et fond som er nystiftet ved fusjon/fisjon legges aksjeandelen i fondet ved inntektsårets utgang til grunn ved fastsettingen av aksjeandelen. Hvis det overtakende fondet eksisterte før fusjons-/fisjonstidspunktet legges aksjeandelen ved inntektsårets begynnelse til grunn for erverv gjort etter fusjonen.

Har verdipapirfondet andeler i underliggende fond, skal den faktiske aksjeandelen for underfondet fastsettes på samme måte som i eierfondet, men med en forholdsmessig del beregnet ut fra eierandelen i det underliggende fond, jf. sktl. § 10-20 fjerde ledd tredje punktum. Denne beregningen gjennomføres i alle underliggende fondsledd, jf. Prop. 1 LS (2015-2016) pkt. 7.4.4 s. 117.

Derivater med en faktisk negativ verdi skal inngå i beregningen av aksjeandelen etter sktl. § 10-20 fjerde ledd med denne negative verdien. Dersom den negative verdien av et derivat faktisk sett er null, f.eks. fordi skattyter unnlater å benytte en opsjon, skal derivatet verdsettes til null ved beregningen av aksjeandelen.

Nedenfor vises to eksempler på hvordan derivater kan få negativ verdi:

Hvis fondet ikke har innrapportert opplysninger som er nødvendige for å fastsette aksjeandelen, må andelseieren dokumentere aksjeandelen. Foreligger det ikke tilfredsstillende dokumentasjon, skal utdelingen skattlegges som rente, jf. sktl. § 10-20 niende ledd første og annet punktum.

Er det kun dokumentasjon for andel i underliggende fond som mangler, anses andelen i det underliggende fondet som andre verdipapirer enn aksjer, jf. sktl. § 10-20 niende ledd siste punktum.

Har fondet ikke innrapportert nødvendige opplysninger for å fastsette aksjeandelen i fondet, men det likevel foreligger tilfredsstillende dokumentasjon, skal aksjeandel i underliggende fond tas med ved beregningen av aksjeandelen i fondet, hvis andeler i slike underliggende fond utgjør mer enn 25 % av samlet verdi ved inntektsårets begynnelse, jf. sktl. § 10-20 niende ledd tredje punktum. Ved beregningen av denne andelen, tas bare med aksjer som det underliggende fond eier direkte med en tilsvarende forholdsmessig del, beregnet ut fra eierandelen i det underliggende fond, jf. sktl. § 10-20 niende ledd fjerde punktum. Aksjer som det underliggende fond eier i andre underliggende fond tas ikke med.