Fra 1. januar 1970 var omsetning av frimerker, sedler og mynter avgiftspliktig varesalg når de skulle tjene som samleobjekt. Hjemmelen var daværende § 13 første ledd jf. § 2 siste ledd annet punktum. Den 1. juli 1983 ble det innført unntak for slik omsetning, men unntaket gjaldt ikke for omsetning i pakker, sett og lignende som var spesielt beregnet for butikksalg. Unntaket er omtalt i Av 2/85 av 17. januar 1985. Omsetning i pakker og sett ble først unntatt fra 1. september 1997 i forbindelse med innføring av adgang til å benytte avansesystemet ved omsetning av brukte varer mv. Det vises til Av 16/97 og Ko 1/97 av 22. desember 1997. Unntaket gjør avansesystemet uaktuelt ved omsetning av frimerker, sedler og mynter.

For frimerker må unntaket sees i sammenheng med at unntaket for statens postselskaps tjenester ble opphevet 1. juli 2001. Postselskapenes omsetning av ubrukte (postfriske) frimerker til pålydende ble fra dette tidspunkt ansett som avgiftspliktig salg av en tjeneste som består i å frakte brev og pakker. I denne forbindelse er frimerkene kvittering kunden får for betaling av slike tjenester. Ved å klistre det ubrukte (postfriske) frimerket på et brev som så postlegges, vil posten sørge for at det blir fraktet til den påførte adressaten. Postselskapet skal derfor ikke beregne uttaksmerverdiavgift ved salg av ubrukte frimerker til samlerformål.

Unntaket i 2. håndsmarkedet (samlermarkedet) er ikke betinget av at frimerkene selges for over pålydende. Det er slett ikke uvanlig at postfriske frimerker – som fortsatt er gyldige til frankering – selges til under pålydende. Ved videresalg av ubrukte frimerker i 2. håndsmarkedet (som samleobjekter), vil salget være et unntatt varesalg etter § 3-18. Omsetning av brukte (ikke-postfriske) frimerker er alltid unntatt som omsetning av samleobjekt.

Skattedirektoratet tok i Av 2/85 av 17. januar 1985 opp avgrensningen av avgiftsunntaket som den gang var plassert i tidligere lov § 5 første ledd nr. 6. Det er viktig å merke seg lovendringen fra 1. september 1997 vedrørende pakker, sett o.l. som gjorde unntaket mer omfattende. For eksempel vil frimerker som omsettes postfriske, kunstferdig oppsatt på plate e.l. som forteller om frimerkets motiv o.l., etter lovendringen anses som unntatt. Av sentrale vurderinger i meldingen som fortsatt har betydning, kan nevnes:

• Unntaket for frimerker antas å omfatte mer enn frimerker i snever forstand. Ofte er det ikke selve frimerket på en postforsendelse som er av filatelistisk interesse, men andre beviser på postal behandling (stempling, frankeringstegn m.m.). Konvolutter og postkort med slike merker etter postal behandling, og såkalte helsaker antas å falle inn under avgiftsunntaket, selv om helsaker ikke er påsatt frimerker i tradisjonell forstand.
• Også brukte, frankerte postkort må falle inn under unntaket for frimerker uten hensyn til om den betydeligste delen av verdien ligger i kortets motiv mv. eller i frimerkets verdi.

Omsetning av sedler og mynter, som samleobjekt, er unntatt når de har vært et gyldig betalingsmiddel. En minnemynt som ikke har vært gyldig betalingsmiddel, faller utenfor unntaket selv om den omsettes som samleobjekt. Begrensningen av unntaket til tidligere gyldige betalingsmidler fremgikk før merverdiavgiftsreformen i 2001 uttrykkelig av lovteksten. Med henvisning til merknadene til § 5 første ledd nr. 3 i Ot.prp. nr. 2 (2000–2001) er det antatt at unntaket fortsatt er betinget av at sedlene og myntene har vært gyldig betalingsmiddel. Sedler og mynter som er et gyldig betalingsmiddel, omfattes av unntaket for finansielle tjenester, jf. § 3-6 bokstav d. Dette gjelder for eksempel bankenes omsetning av valuta. Med et gyldig betalingsmiddel menes at det kan benyttes til å betale for en vare eller tjeneste. Det er sentralbanken i det landet valutaen er laget, som bestemmer når sedler og mynter skal være gyldige betalingsmidler. Finansdepartementet har i et brev 4. juni 2002 lagt til grunn at myntblanketter produsert i Norge for utenlandske sentralbanker ikke er gyldige betalingsmidler i de respektive landene inntil tidligst på det tidspunkt de er overlevert til de respektive sentralbankene.