Som utbytte etter skattelovgivningen anses som hovedregel enhver fordel ved hel eller delvis vederlagsfri overføring av verdier. Dette kan være ordinært kontant utbytte eller naturalytelse som for eksempel varer eller tjenester som selskapet selv produserer eller har kjøpt inn.

Overføringer fra selskap til aksjonær som anses som vederlag for ytelser fra aksjonæren (eks. vederlag for arbeid, kjøpesum for formuesobjekt solgt til selskapet mv.), faller utenfor reglene om utbyttebeskatning. Om hvorvidt overføring fra selskap til aksjonær skal anses som lønn eller utbytte, se nedenfor og emnet «Tilsidesettelse - allment», pkt. 4.6. Det foreligger imidlertid utbytte hvis det betales vederlag som er lavere enn markedsverdien.

Også helt eller delvis fri bruk av varige driftsmidler, faste eiendommer e.l. anses som vederlagsfri overføring. Videre omfattes fordel i form av helt eller delvis vederlagsfri kreditt.

Det foreligger også en vederlagsfri overføring hvis det overføres verdier fra aksjonæren til selskapet til overpris.

En overføring av verdier fra selskap til aksjonær kan skje på en mer eller mindre skjult måte, se pkt. 6.4.3.

Om aksjonærers fordel ved rentefrie lån, se emnet «Lån til aksjonær/deltaker».

Gaver til aksjonær eller til dennes nærstående, jf. ovenfor, er utbytte etter skattelovgivningen selv om det er gave etter aksjelovene. Om skattefritak for gaver til aksjonær mv. som også er ansatt i selskapet, se emnet «Gaver og tilskudd i arbeidsforhold mv.».

Transaksjoner mellom aksjonær og selskap kan i visse tilfeller reelt sett innebære en netto verdioverføring (vederlagsfri overføring) fra selskapet til aksjonær, uten at noen slik verdioverføring er oppgitt til beskatning. Som eksempler på slike fordekte verdioverføringer hvor beskatning normalt vil måtte foretas, enten som lønn, pensjon eller utbytte, nevnes

• ikke-reell utgiftsgodtgjørelse fra selskapet til aksjonær
• salg fra selskap til aksjonær til underpris
• salg fra aksjonær til selskap til overpris
• bortfall av arvet gjeld til «eget» aksjeselskap etter proklama, se LRD (Gulating) 2. oktober 1995 i Utv. 1995/971
• ettergivelse av lån som aksjonæren har fått (unntaksvis kan forholdene ligge slik an at det ikke er naturlig å anse ettergivelsen som utbytte)

Lån fra eget aksjeselskap skal for personlig aksjonær som utgangspunkt anses som utbytte etter sktl. § 10-11 fjerde ledd, se emnet «Lån til aksjonær/deltaker». Enkelte unntak er fastsatt i FSFIN § 10-11-1. Et reelt lån skal behandles som lån i andre sammenhenger. Hvis lånet ikke er reelt, men må anses som en vederlagsfri overføring, skal det anses som utbytte etter sktl. § 10-11 første ledd.

Om gjeldsettergivelse fra selskap overfor aksjonær, se pkt. 6.4.4.

Et annet eksempel er tilfeller hvor selskapet faktureres for varer og tjenester som i realiteten kommer aksjonærene til gode. Det må vurderes konkret om kostnadsdekningen hovedsakelig fremstår som en overføring til aksjonæren eller dennes nærmeste.

Ved omklassifisering av ikke-reell utgiftsgodtgjørelse for aksjonær som arbeider i selskapet, kan selskapet og aksjonærene velge om utdelingen skal anses som lønn eller som utbytte etter sktl. § 10-11.

En forutsetning for å velge omklassifisering til lønn, er at lønnen står i forhold til arbeidsinnsatsen. Samme klassifisering må legges til grunn både for selskapet og den aktuelle aksjonæren. Har selskapet flere aksjonærer, må selskapet og hver enkelt aksjonær omforenes om klassifiseringen. Fremsettes det ikke krav om klassifisering, eller blir ikke den enkelte aksjonæren og selskapet omforent om en løsning, må det for hver av aksjonærene vurderes om det er arbeidsinnsatsen eller aksjonærposisjonen som har foranlediget utdelingen. Valgadgang foreligger når det ikke er motstridende interesser, f.eks. fordi selskapet er oppløst. I tilfeller der selskapet er tatt under konkursbehandling, vil det ikke være aktuelt med noen omforent klassifisering når partene har motstridende interesser.

Ikke-reell utgiftsgodtgjørelse til aksjonær som ikke arbeider i selskapet, behandles som utbytte. Ved omklassifisering til utbytte, anses dette som ulovlig uten rett til skjerming. Se for øvrig URD 19. november 2010 (Sør-Trøndelag tingrett) i Utv. 2010/1670 (utgiftsgodtgjørelse i form av bl.a. leieinntekter ble omklassifisert til lønn).

Er det foretatt skattlegging av aksjonæren ved utbetalingen av lånet, vil en ettergivelse av lånet overfor aksjonæren ikke være skattepliktig.

Ettergis et lån som ikke er skattlagt som utbytte, f.eks. fordi det er ytet før 7. oktober 2015 da reglene om skattlegging av lån til aksjonær mv. trådte i kraft, vil det ha betydning hva som er grunnlaget for ettergivelsen.

Er selskapets ettergivelse av lån et ledd i en frivillig eller tvungen gjeldsordning etter lov 17. juli 1992 nr. 99 om frivillig og tvungen gjeldsordning for privatpersoner, er ettergivelsen ikke skattepliktig. Det samme gjelder hvis ettergivelsen er begrunnet i reelle betalingsproblemer. Det er en forutsetning at betalingsproblemene er av en slik karakter at ettergivelse ville blitt gitt av en uavhengig kreditor og ikke har sammenheng med aksjonærforholdet. Om gjeldsettergivelse, se nærmere emnet «Gjeldsettergivelse, foreldelse mv.».

Hvis ettergivelsen ikke skyldes betalingsvanskeligheter og aksjonæren ikke er skattlagt ved utbetalingen av lånet, skal selskapet normalt ha behandlet lånet som lønn eller utbytte. Samme løsning må legges til grunn ved skattefastsettingen for både selskapet og aksjonæren. For aksjonærer som ikke arbeider i selskapet, behandles ettergivelsen som utbytte.

Ettergivelse av renter behandles etter de samme reglene som ved ettergivelse av hovedstol. Skattlagt fordel ved ettergivelse av renter er fradragsberettiget som gjeldsrenter.

Om hva som er ettergitt ved delvis ettergivelse av renter og hovedstol, se emnet «Renter av gjeld», pkt. 6.5.3.

Er selskapet tillagt uoppgitt inntekt ved skjønnsfastsetting og midlene ikke er i behold i selskapet ved utgangen av inntektsåret, må det vurderes om midlene er tilflytt aksjonærene, se HRD i Utv. 1974/676 (Rt. 1974/1056). Nærmere om tilordning og klassifisering av slik inntekt, se emnet «Tilsidesettelse - allment», pkt. 4.3.

Transaksjoner som ikke innebærer en klar særfordel for aksjonærene eller deres nærstående, behandles ikke som utbytte. Dette gjelder for eksempel selskapets dekning av kostnader som kommer både selskap og aksjonær til gode. Som eksempler nevnes kostnader til stiftelse av selskapet, kapitalutvidelser, børsnoteringer mv, se emnet «Aksjeselskap mv. – allment», pkt. 7.7. Om kostnader ved oppkjøp av selskaper og fusjon, se emnet «Transaksjonskostnader mv.». Se også Rt. 2000/2033 (Sunndal Collier). (Saken gjaldt selskapets dekning av kostnader til å foreta finansiell rådgivning «med gjennomføring av strategiske vurderinger og veivalg som selskapets ledelse, styre og aksjonærer står overfor». Utbyttereglene i aksjeloven av 1976 § 12-4 flg. kom ikke til anvendelse på kravet. Antatt at det bare kan være aktuelt å se et slikt rådgivningshonorar som utbytte dersom rådgivningen må sees som en klar særfordel for de selgende aksjeeierne. I denne saken var det sentrale formålet det mer langsiktige å videreføre selskapsinteressene).

Dersom et selskap lar en aksjonær benytte selskapets eiendom vederlagsfritt, vil verdien av bruken i utgangspunktet anses som utbytte for aksjonæren, se pkt. 6.4.1. Hvis eiendommen stilles til disposisjon i selskapets interesse, f.eks. fordi skatt­yteren skal utføre arbeid for selskapet, er bruken ikke skattepliktig, jf. FSFIN § 5-15-6 ellevte ledd andre strekpunkt. Benytter den ansatte/aksjonæren eiendommen både i perioder hvor vedkommende utfører arbeid på eiendommen og hvor det ikke utføres arbeid (f.eks. ferieopphold), vil det bare være verdien av bruken i det tidsrommet hvor det ikke utføres arbeid som kan anses som utbytte/lønn. Hvis oppholdet omfatter både arbeid og ferie/fritid, må en andel av verdien av bruken som svarer til den tid som har gått med til arbeid holdes utenfor ved fastsettingen av skattepliktig fordel. Om aksjonærens valgmulighet mellom skattlegging som utbytte eller lønn, se emnet «Tilsidesettelse - allment», pkt. 4.6.1. Når en person er både aksjonær og ansatt, må det vurderes om fordelen er foranlediget av aksjonærposisjonen eller ansettelsesforholdet. Hvis fordelen er foranlediget av ansettelsesforholdet, kan ytelsen være omfattet av de særlige reglene om gaver i arbeidsforhold, se emnet «Gaver og tilskudd i arbeidsforhold mv.».

Om håndteringen på selskapsnivå, se emnet «Uttak av formuesobjekter og/eller tjenester», pkt. 3 og pkt. 4.