Et sentralt moment i totalvurderingen er disposisjonens forretningsmessige egenverdi og andre virkninger av disposisjonen enn skattefordeler i Norge eller i utlandet, jf. sktl. § 13-2 tredje ledd, bokstav a. Det er særlig de forretningsmessige virkningene som er aktuelle, men også andre virkninger som f.eks. familiemessige og personlige formål som kommer frem i et generasjonsskifte kan være aktuelle. Se eksempel fra praksis i BFU 4/2020.

Utgangspunktet skal være at det ikke er noen generell endring av terskelen for bruk av regelen jf. Prop. 98 L (2018-2019) pkt. 7.6.3. Det vil være særlig aktuelt å bruke sktl. § 13-2 hvis hovedformålet er å oppnå en skattefordel og disposisjonen har ubetydelige ikke-skattemessige virkninger. Momentet "forretningsmessig egenverdi og andre virkninger" inngår imidlertid i et samspill med andre relevante momenter. Momentets vekt vil kunne variere ut fra det konkrete saksforholdet.

Det er disposisjonens virkninger slik de ville fremstått for en tenkt rasjonell aktør som skal vurderes. Skatt­yterens egen sannsynlighetsvurdering av virkningene er dermed uten betydning dersom disse avviker fra de vurderingene en tenkt rasjonell aktør ville foretatt. Med virkninger menes både de virkningene som fremsto som sannsynlige på disposisjonstidspunktet, og de faktiske virkningene av disposisjonen. Skatt­yters formål med disposisjonen skal vurderes under grunnvilkåret og skal ikke trekkes inn ved egenverdivurderingen. Tilsvarende som ved vurderingen av grunnvilkåret, kan skatt­yters forklaringer om vurderingen av sannsynlige virkninger likevel bidra til å kaste lys over hvordan en tenkt rasjonell aktør ville vurdert virkningene, se pkt. 6.3 og FIN 1. april 2020 i Utv. 2020/825. Hvor grunnvilkåret er oppfylt, har graden av skatteformål betydning ved totalvurderingen, se pkt. 7.3.

Ved vurderingen av de ikke-skattemessige virkningene av disposisjonen, må også ikke-skattemessige ulemper tas med i vurderingen. Transaksjonskostnader skal redusere den fordelen som kostnadene knytter seg til, slik at det dermed benyttes en nettovurdering av virkningene. Dette prinsippet kan også være aktuelt for andre kostnader, som f.eks. rentekostnader. Andre typer ulemper kan få betydning, men vil vanligvis ha lavere vekt enn ønskede virkninger, slik det ble lagt til grunn i HRD i Utv. 2002/639 (Rt. 2002/456) (Hydro Canada). (Overdragelse av aksjer fra et datterselskap til et annet ble ikke rammet av den ulovfestede gjennomskjæringsregelen. Det ble uttalt at det ved totalvurderingen ikke bare kunne tas hensyn til ønskede virkninger. Også ulemper måtte hensyntas, men ønskede virkninger måtte tillegges større vekt enn virkninger som måtte anses som ulemper.)

Skattefordeler i utlandet skal holdes utenfor ved vurderingen av disposisjonens egenverdi. Dette er en endring sammenlignet med den ulovfestede gjennomskjæringsregelen, se Utv. 2002/639 (Rt. 2002/456) (Hydro Canada), jf. ovenfor. (Ønsket om å oppnå skattebesparelse i Danmark ble ansett som et akseptabelt forretningsmessig hensyn ved anvendelsen av den ulovfestede gjennomskjæringsregelen.) Også andre skatter og avgifter enn det som den aktu­elle saken gjelder skal holdes utenfor. Det betyr f.eks. at dersom man vurderer om den lov­festede omgåelsesregelen skal komme til anvendelse på en disposisjon hvor hovedformålet var å oppnå en skattefordel knyttet til norsk inntektskatt, skal man se bort fra at disposisjonen også innebærer besparelser knyttet til merverdiavgift eller dokumentavgift. Dersom disposisjonen har preg av omgåelse knyttet til de nevnte skattene, kan det imidlertid tenkes at disse virkningene har negativ innvirkning på vurderingen av disposisjonens egenverdi.

Disposisjoner som har som formål å tilpasse seg andre regler enn skattereglene, f.eks. reglene om konsesjonsplikt, kan som utgangspunkt anses som forretningsmessige, og styrke disposisjonens egenverdi. Dette gjelder imidlertid ikke dersom disposisjonen er i strid med de ikke-skatterettslige reglenes formål.

Ved vurderingen av disposisjonens egenverdi kan det også være aktuelt å vurdere om det foreligger årsakssammenheng mellom skattefordelen og disposisjonen. Dersom det ut fra disposisjonens virkninger fremstår som sikkert at disposisjonen ville blitt gjennomført selv om skattefordelen ikke forelå (dvs. at det mangler årsakssammenheng), vil dette være et forhold som styrker disposisjonens egenverdi under totalvurderingen. I tilfeller hvor det hersker en viss usikkerhet omkring dette, bør momentet ikke tillegges vekt.