Fastsatt fordel i det året retten innløses eller selges, fordeles ved den særskilte skatteberegningen med like store beløp på hvert av inntektsårene fra og med ervervsåret for retten, og til og med det året fordelen tidfestes.

Fordeling og skattlegging skal foretas selv om erverv av retten ligger mer enn ti år tilbake i forhold til det året retten innløses eller selges.

Har skatt­yteren flere avtaler om rett til å erverve aksjer i samme selskap, må han sannsynliggjøre hvilken rettighet/avtale som er innløst/solgt. De eldste avtalene anses i utgangspunktet brukt først. En senere avtale kan imidlertid anses brukt først, hvis skatt­yter kan vise til ytre konstaterbare omstendigheter som tyder på dette, for eksempel at innløsningsprisen var lavere på den siste avtalen og det er denne lavere prisen som er benyttet ved innløsningen.

Har skatt­yteren etter inngåelsen av avtalen fått rett til å erverve flere aksjer enn i den opprinnelige avtalen, anses ny avtale for inngått. Retten til å erverve det økte antallet aksjer, anses ervervet på tidspunktet for inngåelse av den nye avtalen.

For avtale hvor vesentlige vilkår for innløsningen endres, må det gjøres en konkret vurdering i hver enkelt sak der man vurderer om de nye betingelsene skal anses som del av den opprinnelige avtalen eller om endringen må anses som en ny avtale der ervervsåret anses å være endringsåret.

Fordelen skal også fordeles på år hvor skatt­yteren ikke har vært skattepliktig som bosatt i Norge, se pkt. 4.3.3. Som beskrevet i pkt. 4.1 innebærer den alternative beregningsmåten ikke en omgjøring av tidfesting av inntekten.

Størrelsen av den skattepliktige fordelen som skal fordeles, følger reglene i innløsnings- eller salgsåret.

Har skatt­yteren underskudd fra tidligere til fremføring, eller underskudd i ett av årene i fordelingsperioden, må underskuddet avregnes på nytt som om fordelen hadde vært tidfestet i de enkelte årene.

Var skatt­yteren ikke skattepliktig for noen inntekt til Norge for ett eller flere år i det tidsrommet som faller innenfor fordelingsperioden, settes inntekten før fordelingsinntekt for slike år til kr null.

Ved inntektsfastsettingen i slike tilfeller gis fullt minstefradrag dersom skatt­yteren i det aktuelle året var bosatt i Norge etter norsk internrett. Har skatt­yter vært skattepliktig som bosatt deler av året, avkortes minstefradraget forholdsmessig, jf. sktl. § 6-32 fjerde ledd. Skatt­yter som ikke har vært skattepliktig som bosatt i Norge og heller ikke vært skattepliktig for arbeidsinntekt under midlertidig opphold i Norge i vedkommende år, har ikke krav på minstefradrag for dette året.

Fordelen som etter fordelingen og eventuelle korrigeringer faller på de enkelte årene i fordelingsperioden, legges ved den alternative skatteberegningen på toppen av vedkommende års alminnelige inntekt og personinntekt. For innløsnings- eller salgsåret tar man ikke med den samlede fordelen, men bare den forholdsmessige delen av fordelen som faller på dette året. Skatten for de aktuelle årene beregnes etter vedkommende års skattesatser og vedkommende års personfradrag og fribeløp for trinnskatt. Denne beregnede skatten sammenlignes med den merskatten som ville blitt beregnet på inntekten det året retten realiseres uten noen fordeling.

Medfører fordelingsalternativet totalt sett lavere skattebelastning enn det som er tilfelle ved inntektsføring av hele fordelen i innløsnings- eller salgsåret, kan skatt­yter kreve å få nedsatt skatten til det beløpet som den alternative beregningen gir. Krav om alternativ beregning må fremsettes av skatt­yteren innen fristen for levering av skattemeldingen, se pkt. 4.4.

Er det først fastsatt en inntektsfordel (som blir skatteberegnet etter den for skatt­yteren gunstigste måte), og han så får fastsatt en ny inntektsfordel i et senere inntektsår (slik at det igjen må foretas en sammenligning av hva som er gunstigst), skal fordelingsalternativet anvendes på følgende måte: Den siste fordelen fordeles på de enkelte årene i fordelingsperioden og legges på toppen av alminnelig inntekt og personinntekt ved forrige sammenligning.

Hadde skatt­yteren ektefelle, skal en for inntektsåret 2017 og tidligere inntektsår velge den gunstigste løsning for felles eller særskilt fastsetting. Får skatt­yterens ektefelle høyere skatt, skal denne merskatten ved den særskilte skatteberegningen tilordnes den som innehar retten.

Hvis skatt­yter i ett eller flere av de tidligere årene ikke var skattepliktig til Norge for lønn fra vedkommende arbeidsgiver, regnes likevel skatt på alminnelig inntekt og trinnskatt av den fordelen som faller på inntekten for vedkommende år.

For skatt­ytere som var skattepliktig som bosatt i Norge etter norsk internrett, gis personfradrag etter de vanlige reglene. For skatt­yter som var skattepliktig som bosatt i Norge bare en del av året, avkortes personfradrag og fribeløp i trinnskatt forholdsmessig etter tolvdeler. For skatt­ytere som ikke var skattepliktig som bosatt i Norge vedkommende år, og heller ikke var skattepliktig for arbeidsinntekt under midlertidig opphold i Norge, skal skatten beregnes uten personfradrag (klasse 0).

For år hvor skatt­yteren var skattemessig bosatt i Norge en del av året, fordeles inntekten på det tidsrommet skatt­yteren var bosatt i Norge og det tidsrommet han ikke var bosatt i Norge, i samme forhold som personfradraget (tolvdeler). Nærmere om beregningen av tolvdeler, se emnet «Personfradrag».