Interessefellesskap vil foreligge når partene i et rettsforhold har felles interesse. Interessefellesskapet kan være direkte, f.eks. mellom mor- og datterselskap, eller det kan være indirekte, f.eks. mellom datterselskaper som styres av et felles morselskap. Interessefellesskapet kan også være basert på et økonomisk fellesskap, uten at partene er underlagt felles eierskap eller kontroll. f.eks. mellom forhandler og produsent. Det økonomiske forholdet mellom partene kan være mer eller mindre skjult, f.eks. ved underliggende avtaler. Et økonomisk fellesskap kan også bestå mellom familiemedlemmer mv. I et familieforetak vil det rettslige forhold ikke uten videre tre klart frem.

Disposisjonene mellom partene kan være høyst forskjellige. Typiske disposisjoner er transaksjoner mellom mor- og datterselskap og transaksjoner mellom personlig hovedaksjonær og selskap. Et interessefellesskap som utelukkende består i hvordan en inntektspost skal klassifiseres, anses ikke som et interessefellesskap etter bestemmelsen, se Utv. 2008/1537 (Rt. 2008 s. 1307) (Skogli/Alvdal Bygg) (Sktl. § 13-1 kunne ikke benyttes som grunnlag for å omklassifisere et salgsvederlag til arbeidsinntekt).

Når selskap/foretak har transaksjoner som omfattes av reglene om oppgaveplikt og dokumentasjonsplikt, jf. sktfvl. § 8-11, vil det alltid foreligge interessefellesskap etter sktl. § 13-1. Om dokumentasjonsplikten og oppgaveplikten, se Skatteforvaltningshåndbokens omtale av § 8-11.

Transaksjoner mellom parter i interessefellesskap kalles kontrollerte transaksjoner. Transaksjonene kan for eksempel gjelde kjøp/salg av varer eller tjenester, overføring av eiendeler, finansiering/lån, driftskreditter mv. Omstruktureringer og overføring av virksomhet omfattes også.