6.23 Omkostninger ved låneopptak mv.

6.23.1 Til långiver

Kostnader som beregnes og kreves av långiver ved etablering, opprettholdelse og avvikling av låneforhold likestilles med renter. Dette gjelder f.eks. formidlingsprovisjon, fornyelsesprovisjon, etableringsgebyr, behandlingsgebyr, portoomkostninger, innfrielsesgebyr og omkostninger/gebyr ved fravikelse av prioritet.

Hvis långiver bruker eksterne rådgivere, herunder advokater, tilretteleggere, revisorer mv. ved etablering av låneforhold og belaster låntakeren for disse kostnadene gjennom f.eks. viderefakturering eller direkte fakturering fra den eksterne rådgiveren, anses dette som omkostninger betalt til långiver og skal dermed anses som renter. Se SKD 15. mars 2016 i Utv. 2016/851.

Kostnader som pådras ved forsøk på å etablere et låneforhold som det ikke blir noe av, anses ikke som renter. Slike kostnader kan i stedet være fradragsberettiget etter sktl. § 6-1 hvis det foreligger tilstrekkelig tilknytning til en inntekt eller et inntektserverv, f.eks. en virksomhet.

6.23.2 -

6.23.3 Til andre enn långiver

Kostnader som betales til andre enn långiver er som utgangspunkt ikke å anse som renter.

Kostnader til andre enn långiver anses likevel som rente etter sktl. § 6‑40 hvis kostnaden har tilknytning til gjelden og tilsvarer den høyere rente som ville blitt krevet hvis långiver selv hadde hatt misligholdsrisikoen. Dette gjelder f.eks. garantiprovisjon. Se SKD 15. mars 2016 i Utv. 2016/851. Det samme gjelder omkostninger til takstmenn i forbindelse med konvertering av lån for å oppnå lavere rente.

Der skatt­yter har kostnader til egne tilretteleggere som har tilstrekkelig tilknytning til opprettelse av lån og utstedelse av obligasjoner, og tilretteleggelsen samsvarer med utførelse av ordinære långiverfunksjoner, skal slike kostnader normalt anses som renter. Klassifiseringen av den enkelte kostnad må vurderes konkret.

Gebyr som boligbyggelag ilegger når en andelshaver etter eget ønske foretar en individuell nedbetaling av andel fellesgjeld i borettslag anses som fradragsberettigede renter.

Eksempler på kostnader som ikke anses som renter kan være:

  • honorar mv. til takstmenn for taksering av fast eiendom
  • gebyr for tinglysing av pantobligasjon, meglerprovisjon betalt til andre enn långiveren
  • honorar til person som fører tilsyn med fremdriften av byggearbeid før godkjennelse av utbetaling av byggelånet
  • kostnader til egne rådgivere til gjennomgang av lånedokumenter, sikkerhetsstillelse, taksering, forsikring, utarbeidelse av prospekter og andre kostnader som påløper for å få på plass finansiering

Som eksesmpler fra praksis, se avgjørelser av Skatteklagenemnda Stor avdeling 01 NS 221/2018 og NS 48/2021.

Finansieringskostnader til andre enn långiver er fradragsberettigede etter sktl. § 6-1 hvis de har tilknytning til en virksomhet eller annen inntektsgivende aktivitet.