Fritaksmetoden gjelder lovlig utbytte samt gevinst og tap på aksjer mv. i selskap hjemmehørende i annet EØS-land, som tilsvarer norske selskaper som faller inn under fritaksmetoden. Fritaksmetoden gjelder også for aksjer mv. i selskaper hjemmehørende i et lavskatteland innenfor EØS, når selskapet er reelt etablert og driver reell økonomisk aktivitet i et EØS-land. Se sktl. § 2-38 annet ledd bokstav a, jf. § 2-38 tredje ledd bokstav a. Fritaksmetoden omfatter imidlertid ikke inntekt (gevinst og utbytte) på aksjer mv. i selskap hjemmehørende i lavskatteland innenfor EØS, hvis selskapet ikke er reelt etablert og driver reell økonomisk aktivitet i et EØS-land, se sktl. § 2-38 tredje ledd bokstav a. Tap ved realisasjon av aksjer i slike selskaper er imidlertid omfattet av fritaksmetoden, jf. sktl. § 2-38 annet ledd bokstav a. Dette innebærer en asymmetrisk behandling av inntekt og tap på aksjer mv. i selskaper hjemmehørende i lavskatteland innenfor EØS, men som ikke er reelt etablert og driver reell økonomisk aktivitet i et EØS-land.

Om kravet til hjemmehørende i EØS, se pkt. 2.3.2.

Spørsmålet om et EØS-selskap tilsvarer et norsk aksjeselskap mv. som omfattes av fritaksmetoden (tilsvarende-kriteriet), jf. sktl. § 2-38 annet ledd bokstav a, skal avgjøres etter de samme kriterier som gjelder hvor det er spørsmål om et EØS-selskap skal anses som subjekt under fritaksmetoden, se pkt. 2.3.3. Man skal se på den utenlandske enhetens selskapsrettslige, strukturelle og skatterettslige kjennetegn, og vurdere disse opp mot tilsvarende kjennetegn ved norske selskaper som faller inn under fritaksmetoden. Det må således foretas en sammenligning av EØS-selskapet og den aktuelle type norsk selskap eller innretning i sktl. § 2-38 første ledd, se HR-dom i Utv. 2012/1373 (Rt. 2012/1380) (Statoil Holding), som er referert i pkt. 2.3.3. Se også FIN 29. september 2009 i Utv. 2009/1280 og FIN 3. november 2011 i Utv. 2011/1494.

Det kreves ikke at selskapene er identiske. Et minstekrav er at selskapet er opprettet i samsvar med lovgivningen i vedkommende land. Det kreves ikke nødvendigvis at selskapet anses som et eget rettssubjekt etter lovgivningen i vedkommende land. Derimot må det kreves at selskapet hadde blitt ansett som et eget skattesubjekt etter norske regler hvis selskapet hadde vært norsk, jf. FIN 8. september 2010 i Utv. 2010/1348 og FIN 3. november 2011 i Utv. 2011/1494. Et sentralt moment i denne forbindelse vil være om deltakernes ansvar i selskapet er begrenset til innskutt kapital, jf. sktl. § 2-2 første og annet ledd.

Lovgivningen i utlandet må ikke på sentrale punkter gi anvisning på andre løsninger enn det som gjelder for den norske selskapsformen som det sammenlignes med. Det må også tas i betraktning hvordan selskapet rent faktisk opererer og er organisert.

For at selskap hjemmehørende i et EØS-land skal anses å tilsvare et norsk aksjeselskap mv., er det ikke noe krav om at selskapet må være undergitt selskapsskatt i hjemlandet. Dette følger av en dom fra EF-domstolen 18. juni 2009, sak C-303-/07 (Aberdeen), se FIN 29. september 2009 i Utv. 2009/1280. Dette gjelder både på subjektsiden og objektsiden.

Et utenlandsk selskap som vurdert etter norsk intern rett anses som en transparent enhet, anses ikke å tilsvare et norsk aksjeselskap som faller inn under fritaksmetoden. Det vil være avgjørende om det utenlandske selskapet ville blitt vurdert som et selvstendig skattesubjekt eller om inntektene ville blitt beskattet på deltakernes hånd, dersom selskapet hadde vært etablert under norsk rett, jf. sktl. § 2-2. Se FIN 3. november 2011 i Utv. 2011/1494.

Det er et vilkår for at fritaksmetoden skal komme til anvendelse på kvalifiserende inntekter fra selskaper hjemmehørende i lavskatteland i EØS, at selskapet er reelt etablert og driver reell økonomisk aktivitet, jf. sktl. § 2-38 tredje ledd bokstav a og Ot.prp. nr. 1 (2007-2008) pkt. 14.4.2. Det stilles samme krav til reell etablering og reell økonomisk aktivitet i EØS-landet som i NOKUS-tilfellene. Om hvilke momenter som har betydning ved vurderingen, se emnet «Utland – norsk kontrollert utenlandsk selskap (NOKUS)», pkt. 4.1. Om tilfeller hvor holdingselskaper ble ansett som reelt etablert i Nederland, og utbytte mottatt av et norsk aksjeselskap ble omfattet av fritaksmetoden, se BFU 5/2012, BFU 3/2016 og BFU 8/2016.

Spesielt om når verdipapirfond anses reelt etablert og driver reell økonomisk aktivitet i en EØS-stat, se pkt. 2.3.4.

Om kravene til dokumentasjon, se emnet «Utland – norsk kontrollert utenlandsk selskap (NOKUS)», pkt. 4.2.

Hvis kravet til reell etablering og reell økonomisk aktivitet ikke er oppfylt, kommer fritaksmetoden ikke til anvendelse på inntekt (avkastning og gevinster) av investeringen. Inntekt av slike investeringer er dermed skattepliktige, jf. sktl. § 2-38 tredje ledd bokstav a. Da denne unntaksregelen fra fritaksmetoden ikke gjelder tap, vil det ikke være fradragsrett for tap på slike eierandeler, jf. sktl. § 2-38 tredje ledd bokstav a og Ot.prp. nr. 31 (2007-2008) pkt. 9.1. Dette innebærer en asymmetrisk behandling av inntekt og tap på slike investeringer.