Ektefeller skal skattlegges hver for seg (atskilt) selv om ekteskapet består både formelt og reelt når de etter ekteskapsinngåelsen fortsetter å bo hver for seg. Tilsvarende gjelder også dersom de etter å ha etablert felles hjem går over til å leve varig atskilt uten at det foreligger samlivsbrudd.

Ektefeller som har inngått ekteskap før inntektsårets begynnelse anses ikke å leve varig atskilt, selv om de har hver sin bolig når

• de har felles hjemmeboende barn, eller
• den ene ektefellen anses å være forsørget av den andre

Ektefellene skal i slike tilfeller skattlegges som ektefeller, jf. sktl. § 2-10 og § 2-11.

Bor barna sammen med en av ektefellene, skal begge ektefellene skattlegges i den kommunen hvor barna bor.

Blir den ene ektefellen forsørget av den andre, skal begge skattlegges i forsørgerens bostedskommune.

Ektefeller som har en felles bolig skal skattlegges som ektefeller, selv om de for det meste oppholder seg i forskjellige kommuner på grunn av arbeidet. Dette gjelder også om de hver for seg har tilstrekkelig inntekt til å forsørge seg selv.

Ektefeller skal ikke anses å leve varig atskilt selv om den ene ektefellen bor på institusjon, se sktl. § 2-12 bokstav b annet punktum. Reglene om skattlegging av ektefeller skal fortsatt anvendes i slike tilfeller. Nærmere om dette, se emnet «Pasienter/beboere i alders- og sykehjem (pleiehjem) mv.».