Skattefradraget i sktl. § 16-1 skal sikre at de som mottar pensjon på et visst minstenivå fra folketrygden ikke skal betale inntektsskatt av pensjonen. Skattefradraget beregnes individuelt for hver enkelt person på grunnlag av samlet pensjonsinntekt. Det har ingen betydning om skatt­yter har andre typer inntekter. Skattefradraget fastsettes uavhengig av en eventuell ektefelles inntekt. Gifte AFP- og alderspensjonister har rett til hvert sitt skattefradrag.

Skattefradraget gis i inntektsskatt og trygdeavgift, men ikke i formuesskatt. For ektefeller kan det ha betydning for utnyttelsen av skattefradraget hvordan de i skattemeldingene sine fordeler kapitalinntekter, kapitalkostnader, samt andre inntekts- og fradragsposter som ektefellene kan fordele fritt mellom seg ved fastsettingen etter sktfvl. § 9-1. Om hvilke inntekts- og fradragsposter dette er, se emnet «Ektefeller, registrerte partnere og meldepliktige samboere», pkt. 4.2 og pkt. 4.3.

Underskudd som overføres mellom ektefeller etter sktl. § 6-3 tredje ledd kan få betydning for utnyttelsen av skattefradraget hos den mottakende ektefelle, se pkt. 3.5.

Beregningen av skattefradraget skjer maskinelt i forbindelse med skatteberegningen.

Maksimalt skattefradrag fastsettes årlig i Stortingets skattevedtak (SSV). Skattefradraget reduseres ut fra den enkeltes pensjonsgrad eller tilsvarende redusert AFP. Skattefradraget reduseres også tilsvarende antall måneder i løpet av inntektsåret som skatt­yter har mottatt pensjon. Det samme gjelder for skatt­yter som har vært bosatt i Norge bare en del av inntektsåret, jf. sktl. § 16-1 annet ledd, se pkt. 3.2.

Skattefradraget skal nedtrappes når skatt­yters samlede pensjonsinntekt, herunder uføreytelser etter sktl. § 12-2 bokstavene b, i og j, overstiger fastsatte beløpsgrenser. Se sktl. § 16-1 tredje ledd, jf. SSV § 6-5 annet ledd.