Flere land kan etter sin interne rett ha anledning til å trekke en høyere kildeskatt enn skatteavtalen med Norge gir adgang til. I slike tilfeller er skatt­yteren henvist til selv å søke tilbakebetalt for mye trukket kildeskatt i utbetalingslandet. Mange land har egne blanketter for slike søknader. Når en person som er skattemessig bosatt i Norge søker om refusjon av for mye trukket kildeskatt i utbetalingslandet, skal søknaden normalt inneholde en bekreftelse fra norske skattemyndigheter på at aksjonæren er bosatt i Norge etter skatteavtalen med vedkommende land. I kreditberegningen ved fastsettingen her i landet, kan det bare kreves fradrag for skatt innen rammen av satsene i vedkommende skatteavtale. Kildeskattesatsen er vanligvis 15 %, se nedenfor. I mange avtaler er satsen lavere når mottakeren er et selskap som eier en viss prosent av selskapets kapital. Kravet til eierandel varierer, men er vanligvis 25 %. I enkelte avtaler er kravet til eierandel begrenset til 10 %. Avtalene har som regel særskilte regler som medfører at avtalens kildeskattebestemmelser ikke gjelder når utbyttet mottas gjennom et fast driftssted i utbetalingslandet. Særlige spørsmål oppstår også i en del tilfelle der det dreier seg om utbetaling av utbytte fra et utenlandsk datterselskap til et norsk morselskap.

Når mottatt aksjeutbytte ikke skattlegges i Norge på grunn av fritaksmetoden, kan det ikke kreves kreditfradrag eller inntektsfradrag for kildeskatten som er betalt på utbyttet i utlandet. Det samme gjelder inntekt som skattlegges etter treprosentregelen i sktl. § 2-38 sjette ledd, jf. sktl. § 16-20 første ledd tredje punktum og sktl. § 16-30 åttende ledd. Se Ot.prp. nr. 95 (2008-2009) kap. 7 og SKD 14. juni 2010 i Utv. 2010/1044. Nærmere om fritaksmetoden, se emnet «Fritaksmetoden». Om kreditfradrag når skatt­yter har krav på fradrag for skjerming, se pkt. 4.11.6.

Tabellen nedenfor viser hvor stor kildeskatt som vanligvis trekkes i det andre landet. Om diverse spesielle ordninger mv., se henvisningene til fotnoter.

• Utbytte fra et chilensk selskap til en person bosatt i Norge, kan skattlegges i Chile med inntil 15 % skatt på bruttoutbyttet, jf. artikkel 10 nr. 2 bokstav b. Det følger videre av punkt 3 i Protokoll til Overenskomst mellom Norge og Chile at artikkel 10 nr. 2 ikke kommer til anvendelse når gitte vilkår er oppfylt, noe som i praksis innebærer at Chile kan ilegge 35 % skatt på bruttoutbyttet.
• Malaysia skattlegger for tiden ikke utbytte utbetalt fra et malaysisk selskap til utenlandske aksjonærer. Skatteavtalens artikkel XX punkt 3, som sier at Norge skal unnta utbytte fra Malaysia fra beskatning her når det samme utbytte skattlegges i Malaysia, vil dermed ikke være anvendelig.
• I henhold til skatteavtalen med Malta artikkel 10 nr. 2 b) skal maltesisk skatt på utbyttets bruttobeløp ikke overstige skatten som kan ilegges fortjenesten som utbyttet utdeles av.
• Etter avtalen kan det trekkes en kildeskatt på inntil 15 %. Singapore mangler for tiden intern hjemmel til å foreta trekk. Skatten som trekkes i Singapore er en skatt på selskapet som utdeler utbytte, og anses ikke som en kildeskatt. Den norske aksjonæren skal bare skattlegges for det beløp han faktisk mottar som utbytte fra selskapet i Singapore.