Verdipapirfond er en fellesbetegnelse på en selvstendig formuesmasse som for det vesentlige består av finansielle instrumenter og/eller innskudd i kredittinstitusjon, jf. lov 25. november 2011 nr. 44 om verdipapirfond (verdipapirfondloven) § 1-2. Fondet er finansiert ved kapitalinnskudd fra andelseierne. Spesielt om børshandlede fond, såkalte ETF-er, se emnet «Finansielle instrumenter – ETP (Exchange Traded Products)».

Et verdipapirfond forvaltes av et forvaltningsselskap, jf. verdipapirfondloven § 1-3. Forvaltningsselskapet er forretningsfører for verdipapirfondet og treffer i denne egenskap alle disposisjoner over fondet som forvaltningen av det medfører.

Et verdipapirfond anses som et eget skattesubjekt, jf. sktl. § 2-2 første ledd bokstav e.

I markedet er det vanlig å klassifisere verdipapirfond i fire hovedtyper: aksjefond, obligasjonsfond, pengemarkedsfond og kombinasjonsfond. Verdipapirfond er subjekt under fritaksmetoden, jf. sktl. § 2-38 første ledd bokstav b. Verdipapirfond er fritatt for skatteplikt for gevinst og har ikke fradragsrett for tap ved realisasjon av aksjer hjemmehørende i land utenfor EØS, jf. sktl. § 10-20 annet ledd. Reglene om fradrag ved utdeling fra fondet er imidlertid forskjellige, avhengig av hvor stor aksjeandel verdipapirfondet har i forhold til andre verdipapirer.

Andelseierne beskattes etter en sjablongmessig metode for utdeling og gevinst, avhengig av hvor stor andel av inntektene som skriver seg fra aksjer vs. andre verdipapirer, jf. sktl. § 10-20 tredje ledd. For personlige andelseiere gjelder aksjonærmodellen for den delen av utdeling og gevinst som anses å knytte seg til aksjer. For selskaper som er andelseiere gjelder fritaksmetoden for denne delen.

Investering i aksjer og andre verdipapirer gjennom kapitalforsikring (fondskonto) skattlegges likt med investering i verdipapirfond når forsikringselementet er lite, se sktl. § 10-20 tiende ledd og pkt. 1.2.

Om skattlegging av overføring til og utbetaling fra ansattefond, se FIN 6. februar 2007 i Utv. 2007/460.