2.2 Skatt­yter som blir skattepliktig som bosatt i Norge i løpet av inntektsåret

2.2.1 Generelt

Skatt­yter som i løpet av inntektsåret blir skattemessig bosatt i Norge etter sktl. § 2-1, kan skattlegges i kildeskatteordningen til og med dette året. Skattlegging i kildeskatteordningen kan ikke skje ut over det første året som skattemessig bosatt, jf. sktl. § 19-5 første punktum. Dette gjelder selv om skatt­yter anses bosatt i et annet land etter skatteavtale, se Prop. 86 LS (2017-2018) punkt 4.4.2.2.

Eksempel 1
Skatt­yter flytter til Norge i oktober 2021, og arbeider her fra dette tidspunktet. Siden skatt­yter oppholder seg i Norge i mindre enn 183 dager i 2021, blir han først ansett som skattemessig bosatt fra 2022. For inntektsåret 2021 kan han være med i kildeskatteordningen som begrenset skattepliktig. Han kan også være med i kildeskatteordningen i 2022, siden dette er det første året hvor han anses skattemessig bosatt.
Eksempel 2
Skatt­yter flytter til Norge i mai 2021, og arbeider her fra dette tidspunktet. Skatt­yter oppholder seg i Norge i mer enn 183 dager i 2021 og anses skattemessig bosatt fra innflyttingstidspunktet. Han kan likevel benytte kildeskatteordningen i innflyttingsåret.

Skatt­yter kan også for det første året han blir skattepliktig som bosatt velge å bli skattlagt etter skattelovens alminnelige regler i stedet for å skattlegges i kildeskatteordningen, jf. sktl. § 19-6. Nærmere om dette, se pkt. 8.

For skatt­yter som blir skattlagt i kildeskatteordningen for det året han blir bosatt, skal den skattemessige virkningen av å bli skattemessig bosatt, dvs. globalskatteplikten, forskyves til året etter det inntektsåret vilkårene for å bli skattemessig bosatt er oppfylt. Skatt­yter skal for det året vilkårene for å bli skattemessig bosatt oppfylles i stedet skattlegges som begrenset skattepliktig til Norge etter sktl. § 2-3.

2.2.2 Skatt­yter som i tillegg har kapitalinntekt

Skatt­yter som har kapitalinntekt som overstiger kr 10 000, kan ikke skattlegges i kildeskatteordningen for det inntektsåret han blir skattemessig bosatt, jf. FSFIN § 19-5-1.

Ved vurderingen av om skatt­yter har kapitalinntekter som overstiger grensebeløpet, skal kapitalinntekter som er skattepliktige til Norge etter intern rett for personer med global skatteplikt medregnes. Dette inkluderer både norske og utenlandske kapitalinntekter, som f.eks. renter av bankinnskudd, aksjeutbytte og inntekt av fast eiendom og løsøre i utlandet.

Det er brutto kapitalinntekter som skal vurderes opp mot grensebeløpet. Kapitalinntektene skal ikke reduseres med kapitalkostnader og tap. Ved vurderingen av om skatt­yters brutto kapitalinntekter overstiger grensebeløpet, tas det ikke hensyn til om kapitalinntektene ville vært unntatt fra norsk beskatning etter skatteavtale. Overstiger brutto globale kapitalinntekter beløpsgrensen på kr 10 000, skal skatt­yter skattlegges etter skattelovens alminnelige regler, jf. sktl. § 19-5 annet punktum og FSFIN § 19-5-1. Om skattlegging av kapitalinntekter når beløpsgrensen ikke overskrides, se pkt. 6.2.2.