Gjeld i norske kroner settes til pålydende, uavhengig av om den er rentebærende.

Gjeld i utenlandsk valuta, omregnes til norske kroner etter kursen ved inntektsårets utgang.

Forpliktelser som består i annet enn penger settes til omsetningsverdi ved inntektsårets utgang av det som skal leveres. Ved salg med forskuddsbetaling verdsettes forpliktelsen normalt til det mottatte vederlaget.

Negativ verdi av selskapsandel skal anses som gjeld ved formuesfastsettingen. Nærmere om verdsetting av selskapsandeler, se emnet «Formue»og emnet «Selskap med deltakerfastsetting – nettometoden».

For skatt­yter som har eiendeler som etter sktl.

• § 4-10 tredje ledd (sekundærbolig)
• § 4-10 syvende ledd (næringseiendom)
• § 4-12 første til tredje og femte til sjette ledd (aksjer, egenkapitalbevis og andeler i verdipapirfond)
• § 4-17 annet ledd (driftsmidler, unntatt næringseiendom) (som driftsmidler regnes i denne sammenhengen også jord- og skogbrukseiendommer), eller
• § 4-40 første punktum (andel i selskap med deltakerfastsetting)

skal verdsettes til mindre enn 100 %, skal verdien av den delen av skatt­yters gjeld som forholdsmessig faller på disse eiendelene, reduseres tilsvarende, jf. sktl. § 4-19 første og annet ledd.

Nærmere om hvilke eiendeler dette gjelder og størrelsen på den prosentvise reduksjonen, se pkt. 3.5.5.

Primærbolig (utenom våningshus på gårdsbruk) omfattes ikke av bestemmelsen om redusert fradrag for gjeld. Den forholdsmessige delen av gjelden som faller på primærboligen skal derfor komme fullt til fradrag ved formuesfastsettingen. Det samme gjelder for fritidsbolig. Om vektingen av disse ved gjeldsfordelingen, se nedenfor.

For ektefeller beregnes gjeldsreduksjonen på grunnlag av ektefellenes samlede eiendeler og gjeld.

Den delen av skatt­yters gjeld hvor gjeldsfradraget/verdien på gjelden skal reduseres, skal beregnes til den andelen av gjelden som forholdsmessig faller på disse eiendelene til fulle verdier før den prosentvise reduksjonen som skal skje ved formuesfastsettingen. Ved denne beregningen skal også skatt­yters primærbolig medregnes til full verdi før reduksjonen til 25 % etter sktl. § 4-10 annet ledd. Se sktl. § 4-19 tredje ledd. Fritidseiendom skal likevel bare medregnes til skattemessig formuesverdi ved vektingen av de ulike eiendelene.

Bestemmelsen om gjeldsreduksjon skal anvendes på den delen av skatt­yters gjeld som faller på:

• børsnoterte aksjer som skal verdsettes til 55 % av kursverdien, jf. sktl. § 4-12 første ledd
• ikke børsnotert aksje som verdsettes til 55 % av forholdsmessig andel av samlet skattemessig formuesverdi, jf. sktl. § 4-12 annet ledd
• ikke børsnotert aksje i utenlandsk selskap som verdsettes til 55 % av antatt salgsverdi 1. januar i skattefastsettingsåret, jf. sktl. § 4-12 tredje ledd første punktum
• egenkapitalbevis som verdsettes til 55 % av kursverdien, jf. sktl. § 4-12 femte ledd
• aksjeandel i verdipapirfond som skal verdsettes til 55 % av aksjeandelens verdi, jf. sktl. § 4-12 sjette ledd annet punktum
• driftsmidler (utenom sekundærbolig og næringseiendom) som verdsettes til 55 % av skattemessig formuesverdi etter sktl. § 4-17 annet ledd. Som driftsmidler regnes i denne sammenhengen også jord- og skogbrukseiendommer.
• deltakers andel i selskap med deltakerfastsetting som verdsettes til 55 % av andelens verdi beregnet etter sktl. § 4-40
• sekundærbolig som verdsettes til 90 % av beregnet verdi etter sktl. § 4-10 tredje ledd, se eksemplet nedenfor, og
• næringseiendom som verdsettes til 55 % av beregnet utleieverdi etter sktl. § 4-10 syvende ledd.

Om verdsetting av gjeld ved verdsettingen av formuen i ikke-børsnoterte aksjeselskaper, se emnet «Aksjer – formue», pkt. 5.

Nærmere om verdsettingen av ulike formuesobjekter, se emnet «Formue».