2.1 Kjøp

2.1.1 Generelt

Er et formuesobjekt ervervet ved kjøp, vil utgangspunktet for inngangsverdien være kostprisen ved ervervet. Kostprisen vil være det vederlaget som er ytet for objektet. Vederlag ved kjøpet vil blant annet omfatte

  • kontantbeløp som er betalt eller skal betales til selgeren, eller til andre som selgeren har bestemt. Beløpet regnes eksklusiv merverdiavgift som kommer til fradrag i et avgiftsoppgjør
  • overtakelse av selgerens gjeld til andre. Se i tillegg pkt. 2.1.10
  • kapitalisert verdi av kår ved erverv av jord- eller skogbrukseiendom i 2004 eller tidligere. Se pkt. 2.1.8
  • offentlige avgifter som toll, særavgift mv. Det samme gjelder for merverdiavgift som ikke kommer til fradrag i et avgiftsoppgjør
  • omkostninger til kjøp av gjenstanden som f.eks. tinglysingsgebyr, dokumentavgift, meglerprovisjon og verdivurderinger. Se emnet «Transaksjonskostnader mv.».
  • frakt av gjenstanden frem til leveringsstedet mv.

Det er bare utgifter som refererer seg til ervervet av det aktuelle formuesobjektet som inngår i inngangsverdien.

2.1.2 Endring av fradragsrett for inngående avgift

Inngående merverdiavgift som ikke kommer til fradrag i merverdiavgiftsoppgjøret, inngår i inngangsverdien. Er inngående merverdiavgift ikke fradragsført i avgiftsoppgjøret, og avgiftsfastsettingen senere endres slik at det gis avgiftsmessig fradrag, kan det innebære at den opprinnelig fastsatte inngangsverdien er for høy.

Inngående merverdiavgift som kommer til fradrag i merverdiavgiftsoppgjøret inngår ikke i inngangsverdien. Er inngående merverdiavgift fradragsført i avgiftsoppgjøret, men avgiftsfastsettingen senere endres slik at fradraget tilbakeføres og avgiften blir en kostnad, kan dette innebære at den opprinnelig fastsatte inngangsverdien er for lav.

Den avgiftsmessige endringen innebærer at det må foretas en korrigering ved skattefastsettingen. Dette kan gjøres ved at inngangsverdien endres for det/de år inngangsverdien får virkning for skattefastsettingen. Hvis vilkårene i skatteforvaltningsloven er oppfylt, kan endringen gjennomføres ved endring av egenfastsettingen etter sktfvl. § 9-4 eller ved endring av skattemyndighetene etter sktfvl. § 12-1. Alternativt må det foretas korrigering i form av fradragsføring/inntektsføring, ev. økning/reduksjon i inngangsverdien, i det året det fattes vedtak om endring av avgiftsfastsettingen.

Eksempel
Skatt­yter kjøper en vare for videresalg for kr 80 000 inkl. mva. i år 1. Innkjøpet behandles som varekjøp utenfor merverdiavgiftsområdet, og det kreves ikke fradrag for inngående merverdiavgift, som her utgjør kr 16 000. Inngangsverdien i varesalgsoppgjøret settes til kr 80 000. Varen selges videre for kr 100 000 uten at det beregnes merverdiavgift. I år 3 finner skatt­yter ut at varesalget skulle vært behandlet som salg innenfor merverdiavgiftsområdet og at inngående avgift på varekjøpet dermed var fradragsberettiget. Skatt­yter endrer avgiftsfastsettingen etter sktfvl. § 9-4, slik at det kreves fradrag for inngående merverdiavgift på kr 16 000. Inngangsverdien endres til kr 64 000.

Om behandling av utgangsverdien hvor varen er videresolgt, se emnet «Utgangsverdi», pkt. 2.1.2.

2.1.3 Særlige forpliktelser som erverver påtar seg

Dersom en kjøper i tilknytning til et erverv av et formuesobjekt har påtatt seg en særskilt forpliktelse til å pådra seg en kostnad, skal kostnaden aktiveres på eiendelen dersom kostnaden knytter seg til denne, se som eksempel HRD i Utv. 2015/589 (Rt. 2015/242) (Bjørvika Kontorbygg I AS). Løpende kostnader som knytter seg til den inntektsgivende aktivitet hvor formuesobjektet inngår kan kostnadsføres på ordinær måte, se f.eks. Utv. 2014/463 (Rt. 2014/108) (Statoil Angola). Se nærmere emnet «Kostnader – allment om fradrag», pkt. 5.1.

2.1.4 Miljøsertifiseringskostnader ved byggeprosjekter

Kostnader til miljøsertifisering av nybygg, f.eks. BREEAM-sertifisering, skal vanligvis aktiveres som en del av bygningens inngangsverdi. Om fordelingen på ulike saldoer, se emnet «Driftsmiddel – avskrivning på/inntektsføring av saldo», pkt. 16.23.

2.1.5 Overtakelse av løpende inntekt/utgift

Kostpris ved ervervet må reduseres med inntekt som er opptjent før tidspunktet for eiendomsrettens overgang, men ikke utbetalt selger (tilfaller kjøper) og som kjøperen derfor betaler for ved ervervet. Tilsvarende må kostprisen reduseres med kostnader som påløper etter tidspunktet for eiendomsrettens overgang, og som selgeren har forskuddsbetalt.

Motsatt må kostprisen økes for forskuddsbetalt inntekt som påløper etter eiendomsrettens overgang og etterskuddsbetalte kostnader som påløper før tidspunktet for eiendomsrettens overgang. Om f.eks. behandlingen av renter i forbindelse med kjøp av obligasjoner, se emnet «Verdipapirer».

2.1.6 Renter

Ved kjøp av formuesobjekt med utsatt betaling (kreditt) skal renter som påløper etter at kjøperen er blitt eier, ikke inngå i inngangsverdien.

Er det ikke avtalt renter, er det den nominelle kjøpesummen uten neddiskontering som er inngangsverdi. Det er ikke anledning til å skille ut en del av den avtalte kjøpesummen og kalle den renter. Se LRD (Borgarting) 28. januar 1999 i Utv. 1999/557.

Om et tilfelle der skatt­yteren (som kjøpte aksjer) krevde fradrag for betaling av renter, men der lagmannsretten nektet fradrag fordi "rentebeløpet" skulle anses som en del av kostprisen på aksjene, se LRD (LG-2018-085595) 23. januar 2019 i Utv. 2019/99.

Om når byggelånsrenter inngår i kostpris ved ervervet, se emnet «Renter av gjeld», pkt. 6.3.

2.1.7 Fremmed valuta

Ved kjøp av formuesobjekt hvor kjøpesummen er avtalt i fremmed valuta, skal kjøpesummen omregnes til norske kroner etter kursen på leveringstidspunktet, selv om kjøpesummen ikke er betalt. Ved betaling som foretas etter levering, skal kursdifferansen behandles etter reglene for valutagevinst/tap, se emnet «Valutagevinst/-tap». Delbetaling av kjøpesummen før levering omregnes likevel etter kursen på betalingsdagen.

2.1.8 Pensjon/kår

Den kapitaliserte verdi av selgers krav på pensjon, livrente, kår mv. som skal utbetales etter hvert av kjøper, regnes normalt ikke med i inngangsverdien. (Kjøper får fradrag for de årlige ytelser.) Om unntak, se pkt. 2.1.9.

Kapitalisert verdi av kår ved erverv av jord- eller skogbrukseiendom i 2004 eller tidligere tillegges inngangsverdien. Kapitalisert verdi av kår ved erverv av jord- eller skogbrukseiendom i 2005 eller senere, kan ikke tillegges inngangsverdien.

Ved betaling av periodiske ytelser for et begrenset tidsrom, må det vurderes om det reelt foreligger en pensjon, en avdragsbetaling eller et blandet forhold. Hva partene har kalt ytelsen er ikke avgjørende.

Skal de periodiske ytelsene løpe til en på forhånd bestemt dato uansett hva som hender, anses utbetalingen som avdrag på salgssum og ikke som pensjon.

Løper de periodiske ytelsene med uendret størrelse frem til den berettigedes død og da faller bort i sin helhet, anses utbetalingene som pensjon og ikke som avdrag på salgssum. Om et tilfelle der Høyesterett fant at årlige utbetalinger måtte anses som pensjon, se HRD i Utv. 1977/77 (Rt. 1976/1019).

I andre tilfeller kan det være tvilsomt hvordan de periodiske ytelser skal bedømmes, f.eks. når de periodiske ytelser

  • reduseres vesentlig fra en bestemt dato, selv om den reduserte ytelsen skal løpe til den berettigedes død
  • skal løpe til den berettigedes død, men skal senest falle bort på en bestemt dato selv om den berettigede skulle leve lenger

Det må da vurderes konkret om forholdet reelt har karakter av pensjon eller er en blandet ordning. Så langt ytelsen ikke er pensjon, inngår den i beregning av inngangsverdien, se FIN 24. oktober 1980 i Utv. 1980/629.

Ordnes pensjonen/livrente gjennom et forsikringsselskap, anses det som kjøper har betalt til forsikringsselskapet som et vederlag, dvs. inngangsverdi for kjøperen og utgangsverdi for selgeren. (Kjøperen får da ikke fradrag for de årlige ytelser.)

2.1.9 Avløsning av pensjon mv. med et engangsbeløp

Det forekommer at pensjon over driften som er pådratt som en del av vederlaget ved erverv av for eksempel et foretak eller en fast eiendom avløses med et engangsbeløp. Avløsningsbeløpet skal da behandles som en økning av inngangsverdien for de tidligere ervervede formuesobjekter.

2.1.10 Overtakelse av pensjonsforpliktelser ved virksomhetsoverdragelse

Ved overdragelse av virksomhet med tilhørende pensjonsforpliktelser vil kjøperens inngangsverdi være summen av det øvrige vederlaget og den overtatte pensjonsforpliktelsen, se SKD i Utv. 2014/1983.

2.1.11 Borett mv.

Det gjøres ikke tillegg i inngangsverdien for borett eller annen bruksrett som den tidligere eier betinget seg (holdt tilbake) ved kjøpet, jf. FIN 30. april og FIN 8. mai 1981 i Utv. 1981/341. Om unntak ved erverv av jordbrukseiendom i 2004 eller tidligere, se pkt. 2.1.8.

2.1.12 Betingelser knyttet til kjøpesummens størrelse

Er kjøpesummens størrelse avhengig av en fremtidig uviss begivenhet, skal en i ervervsåret legge til grunn som inngangsverdi det som erververen har en ubetinget plikt til å betale. En eventuell økning eller reduksjon av kjøpesummen tillegges/fradras i inngangsverdien i det inntektsåret det er konstatert om kjøpesummen skal økes eller reduseres.

2.1.13 Ettergivelse av kjøpesum

Ettergivelse av hele eller deler av restkjøpesummen på grunn av manglende betalingsevne hos kjøper, påvirker ikke kjøperens inngangsverdi, se emnet «Gjeldsettergivelse, foreldelse mv.».

2.1.14 Rabatter, prisavslag mv.

Inngangsverdi er faktisk kostpris etter fradrag for rabatter, prisavslag mv. fra selger.

2.1.15 Interessefellesskap

Om eventuell fastsetting av vederlag ved salg mellom parter med interessefellesskap, se emnet «Tilsidesettelse - allment»pkt. 3 og emnet «Tilsidesettelse – internprising og interessefellesskap».

2.1.16 Oppkjøp av foretak

Om behandling av ulike kostnader ved oppkjøp av foretak, se emnet «Transaksjonskostnader mv.».