1.1 Generelt

Arbeidstakers fordel ved privat bruk av arbeidsgiverfinansierte elektroniske kommunikasjonstjenester (EK-tjenester), utenfor sin ordinære arbeidssituasjon, er skattepliktig inntekt, se sktl. § 5-1 første ledd, jf. § 5-12 femte ledd. Dette gjelder både utgiftsgodtgjørelse etter FSFIN § 5-11-10 og naturalytelse etter FSFIN § 5-12 C.

Skattleggingen foretas sjablongmessig ved at alle arbeidstakere som får dekket én eller flere EK-tjenester, og som oppfyller vilkårene for sjablongbeskatning, skal ha et maksimalt årlig inntektstillegg på kr 4 392, jf. FSFIN § 5-12-21 første ledd. Sjablongbeløpet er det samme uavhengig av antall tjenester som dekkes og uavhengig av arbeidsgiverens faktiske kostnader. Inntektstillegget skal ikke reduseres med arbeidstakers eventuelle egenbetaling for bruk av kommunikasjonstjenesten.

Videre gjelder det et skattefritt beløp på kr 1 000 for varer og tjenester som faktureres sammen med den elektroniske kommunikasjonstjenesten (fellesfakturerte varer og tjenester), herunder tjenester som er inkludert i abonnementsprisen (tilleggstjenester), jf. FSFIN § 5-12-21 annet ledd, se pkt. 1.11.

Det er selve tilgangen til EK-tjenesten som er skattepliktig etter disse reglene. Arbeidsgivers utlån av apparat medfører ingen skatteplikt for arbeidstakeren, forutsatt at bruken av apparatet skattlegges etter sjablongregelen. Om skattlegging ved arbeidstakers lån av arbeidsgivers datautstyr, se emnet «Naturalytelser i arbeidsforhold», pkt. 6.15. Fordelen kan bli helt eller delvis skattefri etter reglene om gaver i arbeidsforhold, se pkt. 1.14.