Dersom et selskap mv. som nevnt i sktl. § 2-2 første ledd opphører å være hjemmehørende i Norge etter sktl. § 2-2 syvende eller åttende ledd skal det som hovedregel foretas beskatning som om eiendelene var realisert siste dag før dette tidspunkt, jf. sktl. § 10-71 første ledd første punktum. Tilsvarende skal urealisert tap på eiendelene komme til fradrag.

Om vilkårene for at et selskap skal anses hjemmehørende/ikke-hjemmehørende i Norge, se sktl. § 2-2 syvende og åttende ledd, og omtalen i emnet «Utland – skattemessig bosted», pkt. 3.

Skatteplikten/fradragsretten gjelder bare hvor selskapet mv. blir hjemmehørende i en stat utenfor EØS, eller blir hjemmehørende i et lavskatteland innenfor EØS og selskapet mv. etter utflyttingen ikke er reelt etablert og driver reell økonomisk aktivitet der, jf. sktl. § 10-71 annet ledd, jf. § 10-64 bokstav b (realitetskravet). Om hvilke land som er lavskatteland, se sktl. § 10-63 og FSSD § 10-63. Se også emnet «Utland – norsk kontrollert utenlandsk selskap (NOKUS)».

Regelen gjelder også hvor et selskap etter utflyttingen blir hjemmehørende på Svalbard, jf. sktl. § 2-35 annet ledd bokstav a. Svalbard omfattes ikke av EØS-avtalen, jf. EØS-loven § 6.

Om hvilke selskapstyper som er skattepliktige til Norge etter sktl. § 2-2, se emnet «Aksjeselskap mv. – allment», pkt. 3.