Inngangsverdier og skatteposisjoner knyttet til bestemte eiendeler eller gjeld i selskapet på fisjonstidspunktet, tilordnes det selskapet som overtar/beholder eiendelen eller gjelden, jf. sktl. § 11-8 fjerde ledd første punktum. Dette gjelder f.eks. saldo i saldogruppe e–j og nedskrivning på kundefordringer.

Er driftsmidler som inngår på positiv samlesaldo fordelt på flere selskap, skal saldoen fordeles i samme forhold som omsetningsverdien på fisjonstidspunktet for de driftsmidler som inngår på saldoen, jf. sktl. § 11-8 fjerde ledd annet punktum. Om negativ saldo, se nedenfor.

Avsetning for urealisert valutatap på langsiktige fordringer eller gjeld fordeles i samme forhold som det avsatte tapet på vedkommende fordring eller gjeld ved siste års fastsetting.

Skatteposisjoner som ikke er knyttet til bestemte eiendeler og gjeld, tilordnes det selskapet som fortsetter den virksomheten som posisjonen skriver seg fra, jf. sktl. § 11-8 tredje ledd første punktum. Kan selskapet ikke sannsynliggjøre at posisjonen er knyttet til en bestemt virksomhet, fordeles posisjonene i selskapene i samme forhold som nettoverdiene i selskapet fordeles, jf. sktl. § 11-8 tredje ledd annet punktum. Slike skatteposisjoner kan være:

• framførbart underskudd
• framførbart rentefradrag etter sktl. § 6-41
• negative saldoer
• tomme positive saldoer
• gevinst- og tapskonto

Hver enkelt avsetning etter sktl. § 14-70 (betinget skattefritak ved ufrivillig realisasjon) skal i sin helhet overtas av ett av selskapene etter fritt valg, jf. sktl. § 11-8 tredje ledd siste punktum. Tilsvarende må gjelde ved betinget skattefritak etter sktl. § 14-72 (innløsning av festet tomt) og § 14-73 (ufrivillig realisasjon av landbrukseiendom).

Fisjonen kan gjennomføres ved at aksjekapitalen i det overdragende selskapet settes ned ved innløsning av aksjer eller ved nedskriving av pålydende i det overdragende selskapet.

Nominell og innbetalt aksjekapital, herunder skattemessig innbetalt overkurs, skal fordeles mellom selskapene i samme forhold som nettoverdiene er tilordnet de enkelte selskapene, jf. sktl. § 11-8 første ledd.

Fisjonen kan også gjennomføres uten at aksjekapitalen settes ned i det overdragende selskapet, for eksempel ved nedskrivning av overkursfond eller nedsettelse av annen beskattet egenkapital, se Ot.prp. nr. 71 (1995-1996) pkt. 8.2 side 71. Egenkapitalen må da fordeles mellom selskapene på samme måte som nevnt ovenfor.

Ved fisjon av selskaper med ulike aksjeklasser med ulik verdi, fordeles aksjekapitalens reelle verdi i samme forhold som nettoverdiene fordeles, se SKD 20. november 2017 i Utv. 2017/1928.

Dersom overdragende selskap eier egne aksjer, skal man se bort fra disse aksjene ved fordelingen av aksjekapitalen, se BFU 72/2002.

Nettoverdiene som er tilordnet det enkelte selskap skal være fordelt ut fra de reelle markedsverdiene på det tidspunktet styret vedtar fisjonsplanen, se BFU 18/2011. Om dokumentasjon av virkelig verdi i slike tilfeller, se SKD 20. januar 2012 i Utv. 2012/284. Om behandlingen av latent skatt ved fastsetting av virkelig verdi, se SKD 8. november 2012 i Utv. 2013/137.

Ved fastsettingen av markedsverdien gjelder de alminnelige sivilrettslige reglene om bevisføring der det mest sannsynlige faktum skal legges til grunn i saken. Skattemyndighetene kan fastsette inntekten ved skjønn dersom oppgavene ikke gir et forsvarlig grunnlag å bygge fastsettingene på jf. sktfvl. § 12-2. Nærmere om skjønnsutøvelsen, se HRD i Utv. 1994 side 400 (Rt. 1994/260) (Hatlestad) og HRD i Utv. 2012 side 1156 (Rt. 2012/1025) (Norland). I noen tilfeller kan det knytte seg betydelig tvil til verdsettingen av de verdier som skal fordeles mellom selskapene ved fisjonen, og det kan være vanskelig å fastslå hva som er en riktig verdsetting. Har skatt­yter gitt en begrunnet verdsettelse, kan denne ikke settes til side med mindre det kan påvises at denne lider av klare feil. Selv om det kan påvises enkelte feil ved skatt­yters verdsetting, må det aksepteres tall som ligger innenfor et visst intervall. Som eksempel, se LRD (Frostating) 12. desember 2015 i Utv. 2016/47. Se også LRD (LG-2017-044511) i Utv. 2018/64 (Caiano Fisk AS) der mangelfull verdsettelse ledet til at fisjonen ble skattepliktig.

I enkelte tilfeller kan det være vanskelig å få delingen av nettoverdiene til å stemme med delingen av aksjekapitalen. Dersom dette er tilfelle og differansen ikke kan gjøres opp gjennom gjeldsfordelingen selskapene imellom, kan dette løses ved at det etableres en fordring mellom partene, se Ot.prp. nr. 71 (1995-1996) pkt. 2.3.7.4 side 35.

Om fordeling av kapital ved et samvirkeforetaks utfisjonering til et nystiftet andelslag, se FIN 17. september 1998 i Utv. 1998/1202.

Sktl. § 11-8 første ledd om fordeling av nominell og innbetalt aksjekapital, innebærer at kapitalnedsettelsen i det overdragende selskapet må stå i forhold til de virkelige verdier som overføres til det/de overtakende selskap(ene). Det stilles ikke noe krav om at den nominelle aksjekapitalen/den nominelle kapitalforhøyelsen i det/de overtakende selskap(ene) svarer til nedsettelsen av den nominelle aksjekapitalen i det overdragende selskap.

Ved fisjonsfusjon med direkte overføring av eiendeler, rettigheter og forpliktelser til eksisterende selskap med utstedelse av nye aksjer i det overtakende selskap, må kapitalforhøyelsen i det/de overtakende selskap(ene) være basert på forholdet mellom virkelige verdier i det/de overtakende selskap(ene) før fisjonsfusjonen og de virkelige verdier som skytes inn. Det må ikke skje noen verdioverføring mellom de eksisterende aksjene i overtakende selskap og vederlagsaksjene. Dette gjelder selv om eierforholdene i overdragende og overtakende selskap er identiske.

Kravet til at kapitalforhøyelsen skal styres av forholdet mellom virkelige verdier før og etter fisjonsfusjonen, gjelder likevel ikke hvis eierforholdene i overdragende og overtakende selskaper er identiske, og økningen av aksjekapitalen i overtakende selskap skjer ved økning av pålydende på eksisterende aksjer. Se også uttalelse SKD 25. november 2020 i Utv. 2020/1207 som omtaler tilfeller hvor det aksepteres at pålydende på aksjene økes og hvor det derfor ikke er nødvendig å beregne bytteforhold i det overtakende selskapet basert på virkelig verdi. Om omfordeling av skatteposisjoner hos aksjonær i slike tilfeller, se pkt. 4.9.5.

Fisjon av samvirkeforetak kan gjennomføres ved at andelskapitalen i det overdragende foretaket settes ned ved innløsning av andeler eller ved nedskriving av pålydende på andelene.

Nominell og innbetalt andelskapital, herunder eventuelt etterbetalingsfond, skal fordeles mellom foretakene i samme forhold som nettoverdiene er tilordnet de enkelte foretakene, jf. samvirkelova § 121. Ved fastsettingen av nettoverdien i det enkelte foretaket, legges de reelle verdiene til grunn.

Verken selskapslovgivningen eller skattelovgivningen har regler om fordeling av kapital ved fisjon av selskap med deltakerfastsetting. Dette gjelder også for ansvarskapital i kommandittselskap og dermed for fordelingen av ikke-innkalt ansvarskapital. Det gjelder særskilte regler for selskapskapitalen i kommandittselskap, se selskapsloven kap. 3.