Det er bare skatt­yterens egen bolig (og fritidseiendom) som kan fritaksbehandles. Med egen bolig menes den boligen som er skatt­yterens faste bopel og som anses som vedkommendes hjem. Ved vurderingen av om en bolig skal anses som eierens egen bolig er det avgjørende hvordan eieren velger å bruke boligen.

Oppholder skatt­yteren seg flere steder på en slik måte at det kan være uklart hvor skatt­yteren har sitt hjem, anses den boligen hvor skatt­yteren både er folkeregistrert og oppholder seg som skatt­yterens egen bolig i sktl. § 7-2 sin forstand. Vurderingen av egen bolig-kriteriet vil vanligvis være sammenfallende med hvor skatt­yteren anses skattemessig bosatt, se emnet «Bosted – skattemessig bosted».

Dersom kriteriet "egen bolig" er oppfylt i løpet av et inntektsår, anses kriteriet for å være oppfylt for hele dette inntektsåret selv om skatt­yteren bare bruker boligen som egen bolig i deler av inntektsåret.

Dersom skatt­yteren oppholder seg på institusjon, anses den boligen der vedkommende hadde sitt bosted før institusjonsoppholdet som skatt­yterens egen bolig. Dette gjelder imidlertid ikke dersom bostedsforholdene utenfor institusjonen forandrer seg slik at det vil være naturlig å regne vedkommende som bosatt et annet sted. Sml. folkeregisterforskriften § 5-1-7.

Bolig som eies av pendler og som hovedsakelig benyttes under arbeidsopphold utenfor hjemmet (pendlerbolig), anses ikke som skatt­yters egen bolig i denne sammenheng. Slik bolig kan ikke fritaksbehandles. Om fradrag for kostnader til pendlerbolig, se emnet «Merkostnader – kost og losji ved overnatting utenfor hjemmet», pkt. 7.2.