Fordel ved erverv i arbeidsforhold av rett til å erverve eller selge aksjer eller egenkapitalbevis, skal verken verdsettes eller skattlegges i det året opsjonen erverves. Dette gjelder også for børsnoterte opsjoner.

Verdsetting og skattlegging av rett i arbeidsforhold til å erverve eller selge aksje eller egenkapitalbevis skal foretas ved

• bruk av retten til kjøp eller salg av det underliggende objekt, herunder innløsning av opsjon
• betaling fra forpliktede for å bli fri forpliktelsen
• realisasjon av retten, eller
• bortfall av retten ved ikke-bruk

Endring av underliggende objekt som følge av fusjon/fisjon eller endring i konsernstrukturen medfører i utgangspunktet ikke at opsjonen anses innløst. Se FIN 10. februar 2000 i Utv. 2000/555, FIN 9. mars 2000 i Utv. 2000/556 og BFU 15/2012. (Sistnevnte uttalelse gjaldt etablering av konsernstruktur ved aksjebytte hvor samtlige aksjer i et selskap hjemmehørende i EU ble kjøpt opp av et selskap hjemmehørende utenfor EU.)

Den ansattes fordel/tap skal fastsettes og skattlegges/fradras når den ansatte bruker sin rett til kjøp eller salg av det underliggende objektet, herunder innløsning av opsjon.

Om hva fordelen skal skattlegges som og hva eventuelt tap kan fradras i, se nedenfor.

Ved beregningen av fordelen ved bruk av slik rett i arbeidsforhold settes inngangsverdien til opsjonspremien. Hvis det ikke ble betalt premie, er inngangsverdien som utgangspunkt null. Hvis det ble foretatt skattlegging på ervervstidspunktet etter de tidligere reglene (1996-2001), inngår det skattlagte inntektsbeløpet i inngangsverdien. Utgangsverdien settes til omsetningsverdien på det underliggende objektet på innløsningstidspunktet. Se FIN 30. april 2001 i Utv. 2001/1636 om opsjonsfordelen for aksjer. Eventuelle transaksjonskostnader den ansatte har forbundet med opsjonen kan føres til fradrag ved beregning av fordel/tap.

Benyttes opsjon til erverv av aksjer mv. i arbeidsgiverselskapet, skal verdien av aksjene mv. på visse vilkår reduseres med 25 %, maksimalt kr 7 500 per inntektsår. Om vilkårene, se sktl. § 5-14 første og annet ledd og emnet «Aksjer – ansattes erverv til underpris». Verdien på det underliggende objektet etter eventuell reduksjon kan likevel ikke settes lavere enn innløsningsprisen.

I noen tilfeller betaler den forpliktede vederlag til den ansatte/berettigede for å bli fri forpliktelsen. Fordel/tap som oppstår ved slikt oppgjør er skattepliktig /fradragsberettiget hos den ansatte.

Ved betaling fra arbeidsgiver for å bli fri forpliktelsen, beregnes fordel, gevinst eller tap på samme måte som ved salg av retten til andre, se nedenfor.

Den ansattes fordel/tap skal fastsettes og skattlegges/fradras når den ansatte selger sin rett til andre. Om unntak ved salg til nærstående, se pkt. 3.4.11. Fordelen/tapet settes til salgssummen fradratt inngangsverdien. Den ansattes inngangsverdi for slik rett settes til det vedkommende har betalt for retten (opsjonspremien), tillagt det beløpet den ansatte eventuelt er skattlagt for på ervervstidspunktet (aktuelt for opsjon ervervet i inntektsårene 1996-2001).

Om hva fordelen skal skattlegges som og hva eventuelt tap kan fradras i, se nedenfor.

Overfører skatt­yteren opsjonen vederlagsfritt til andre, utløses det ingen beskatning på grunnlag av reglene i sktl. § 5‑14. Om eventuell senere skattlegging hos den ansatte når overføringen skjer til nærstående, se pkt. 3.4.11.

Ved bortfall av slik rett, skal skatt­yteren ha fradrag for eventuelt tap.

Ved bortfall av kjøps- eller salgsopsjon i arbeidsforhold, skal tapet settes til inngangsverdien. Ved fastsetting av inngangsverdien tas utgangspunkt i eventuelt vederlag ved erverv av retten (opsjonspremie). Inngangsverdien tillegges eventuell fordel som er skattlagt i ervervsåret etter tidligere regler.

Om fradragsretten for tapet, og hvilken inntekt tapet kan fradras i, se pkt. 3.4.9.

Fordel/gevinst ved bruk (innløsning), arbeidsgivers betaling for å bli fri forpliktelsen eller videresalg av slik rett, skattlegges som lønnsinntekt, dvs. både som alminnelig inntekt og som personinntekt. Også gevinst som skyldes verdistigning på aksjene i tidsrommet fra retten ble ervervet og til innløsningen mv., vil i slike tilfeller bli beskattet som lønnsinntekt. Dette gjelder selv om arbeidsforholdet har opphørt, såfremt retten ble ervervet mens arbeidsforholdet bestod.

Tap ved realisasjon av slik rett kan bare fradras i alminnelig inntekt, og kommer aldri til fradrag i personinntekt. Tapsfradrag inngår ikke i minstefradraget.

Reglene om skatteplikt for latent gevinst ved utflytting, jf. sktl. § 10-70, gjelder også for opsjoner i arbeidsforhold, se Ot.prp. nr. 1 (2006-2007) pkt. 6.5.3 og emnet «Utland – gevinst og tap på aksjer og andeler mv. ved utflytting».

Fordelsbeskatning eller tapsfradrag utløses ikke ved salg/overføring av slik rett i arbeidsforhold fra rettighetshaveren til nærstående. Som nærstående anses ektefelle eller personer som den ansatte eller hans ektefelle er i slekt eller svogerskap med i opp- eller nedstigende linje samt i første og andre sidelinje, f.eks. til bror, søster, onkler og tanter eller deres barn, eller noen som er gift med dem. Et selskap eller annen juridisk person kan også regnes som nærstående.

I slike tilfeller skal en eventuell fordel/gevinst skattlegges hos den ansatte først når den nærstående selger retten til personer utenfor kretsen ovenfor eller bruker den til kjøp/salg av det underliggende objektet. Utgangsverdien vil være det vederlaget den nærstående mottar. Skattlegging foretas hos den ansatte på samme måte som om det var den ansatte som hadde solgt/brukt/innløst retten på det tidspunktet den nærstående gjør det. Tilsvarende gjelder for tap. Dette gjelder også om retten privatrettslig må anses reelt overdratt til nærstående som står for realisasjonen/bruken.

Se likevel pkt. 3.2.2, om når nærstående selger/bruker slik rett etter den ansattes død.